Magnus Carlsen bak svarte brikker mot Vachier-Lagrave endte med norsk serier!
Foto: Lennart Ootes
For noen spillere vi har. For en norsk jubeldag dette ble. For et land vi kommer fra! Norske sjakkspillere knuser rekorder og gruser gamle forestillinger om at vi er et lite land langt unna det som skjer og at vi således ikke kan hevde oss i verdensidretter. I sjakk hevder vi oss nemlig med bravur. Hovedårsaken til akkurat det heter selvsagt Magnus Carlsen og er et fenomen i seg selv. Denne praktspilleren som bare leverer varene dag inn og dag ut – år inn og år ut. For en spiller han er og for en kapasitet han har. I Biel 2018 har det blitt spilt to runder nå – og Magnus har nedlagt to av sine argeste konkurrenter på utsøkt vis! I dag knuste han Vachier-Lagrave i et flott sluttspill og det på ren sjakkforståelse i et dronningløst midtspill – den karen kan en ting eller to. Det bor så mye god sjakk i Magnus at jeg begynner å bli redd for at han forblir verdensmester lenger enn jeg har kapasitet til å skrive om han. Trodde jeg skulle følge hele karrieren til Magnus – men den kan bli lang! Her må det stamina til. Magnus er nå oppe på 2850 igjen og viser skikkelige sjakkmuskler for tiden.
Magnus Carlsen er et konsentrasjonsfenomen
Foto: Lennart Ootes
Norges fire sjakkess vant alle på samme dag!
Norge har fire sjakkess. Det er selvsagt hjerteresset Magnus – stjernen vår. Han er den spillende verdensmesterenen i sjakk som viser vei og som gjør nybrottsarbeid både prestasjonsmessig og spillemessig. Så har vi sparesset. Selve sparegrisen som har samlet opp sjakk-kapital for oss helt siden 80-tallet. Jeg snakker selvsagt om Simen Agdestein. Han spiller stor sjakk i en alder av 51 år og leverer varene i Danmark i disse dager. Herlig! Jon Ludvig Hammer er ruteresset. Norges tredje beste sjakkspiller gjennom tidene målt i plassering på verdensrankingen. Hans plass-siffer er 45. Der Simen har vært nr. 16 og Magnus er nr. 1 – så har altså Hammer vært på en strålende 45. plass. Ruteresset vårt kan vinne hele Xtracon Chess Open 2018 tror jeg. Han er virkelig i form og får skyv av de andre gode, norske prestasjonene vil jeg tro. Han har selvtillit i bøtter og spann og han spiller meget bra sjakk for tiden, det så vi sist under Landsturneringen. Han har da også startet opp med 4/4 og i neste runde spiller han trolig med de hvite brikkene. Hammer er blant mine topp-5 favoritter i Xtracon Chess Open som spilles i disse dager i Helsingør. Aryan – kløveresset – vår juniorverdensmester og den nordmannen som har prestert fjerde best gjennom tidene. For et land vi kommer fra og for en dag dette ble da alle de fire norske essene førte an og vant på en og samme dag! Ja, for alle de fire essene vant! Magnus slo sågar Vachier-Lagrave etter mye om og men, og det smaker det virkelig fugl av når alt kommer til alt og han spiller med svarte brikker.
Askerladden Simen Agdestein startet det norske sjakkeventyret på 80-tallet
Foto: Anniken Vestby
Fenomenet Magnus Carlsen
Fy fela for en urkraft Magnus har i seg. Den kommer frem når sluttspillene starter. Da tar han liksom spenntak og smeller til. Alt handler om presisjon. Alt handler om å se langt og lenger enn langt i kompliserte varianter som vi middelhavsfarere bare ser konturer av. Bare en spiller i verden holder følge med Magnus i slike sluttspill – det er henne vi må stole på når Magnus spiller de dype og virkelig lange sluttspillene. Da trenger vi nemlig lange og dype analyser. Caissa vet selvfølgelig alt som skjer – hun er jo allmektig når det kommer til sjakk, men også stilltiende. Men hun har fått en stedfortreder på jord når det kommer til dette med sluttspill. Sesse – er ikke så verst hun heller nemlig og i de fleste sluttspillene gir hun gudommelige analyser – eller perfekte analyser om du vil. Sesse styrer oss gjennom styrkene og fossefallene og viser hvor presist Magnus spiller. At seieren glapp i dag på et tidspunkt i følge Hennes kongelige høyhet får så være. Det blir teoretisk. Hun geleider oss virkelig opp på de høyeste fjelltopper og de laveste daler og lar oss se utover fossefallene Magnus må forsere for å vinne partiene. Kun noen få av oss vet hva som virkelig foregår underveis, og de sitter som regel klistret foran skjermen og holder pusten etter at Sesse har vist fasit. Slik får vi et innblikk i de skremmende variantene Magnus må ha kontroll over. Og akkurat det har han stort sett – kontroll. Dagens glipp var nok kun unntaket som bekrefter regelen. Han er ikke som oss som sitter med sikkerhetsbeltet på hjemme og ser på fasit og tror vi kan noe. Innerst inne så er vi jo alle glad for at det ikke er oss som sitter der og svetter – men en kar som Magnus. En fyr med en eventyrlig intuisjon, en fantastisk evne til å se det strategiske bakteppet i spillet og han spiller etter ideer og planer som ingen maskin finner og intet annet menneske ser – men som noen av oss likevel ser konturer av etter å ha latt variantene tikke langt nok hos Sesse. Magnus er en stor sjakktenker og vi er stolt av å ha som verdensmester som han.
Magnus har lært av de beste
Det er morsomt å se Magnus vinne – men desto mer gøy er det å se han både eksperimentere og å vinne på en og samme tid! Det gjør Magnus i Biel i disse dager. Han tar nye strikk ut av trylleesken sin. Større strikk enn tidligere og han strekker dem derfor enda litt lenger enn det han har gjort før. Magnus vil vinne for nesten en hver pris, da må han ha solide strikk og våge å strekke dem langt. Mot Navara ofret han dronningen tidlig for posisjonell kompensasjon. Mange så nok noe Tals over det offeret og noe slikt har vi ikke sett fra Magnus sin hånd før. Magnus er kanskje en slags sammensmelting mellom Fischer og Smyslov rent sjakklig. Smooth chess. Han spiller Fischer sin konkrete, materialistiske sjakk som kjennetegnes av en rød tråd gjennom hele partiet, av suverene ideer hentet fra hele sjakkhistorien og ikke minst av en nøyaktighet og presisjon i spillet som er stor. Dette sammen med Smyslov sin intuisjon og sluttspillfinesse gir en utsøkt sjakk som Magnus har vært eksponent for i årevis. Lært av de beste og spiller som de beste – det er Magnus i et nøtteskall! Men når en supplerer han med litt Tal og litt Kramnik i tillegg. De to verdensmestrene som nest etter Alexander Alekhine trolig har ofret mest materiell i hele sjakkhistorien i sine sjakkliv – så blir det pang. Tal var jo kombinasjonsspilleren som ofret for angrep, mens Kramnik var gambitspilleren som ofret for strategisk kompensasjon og langsiktig fordel. For meg var det derfor mest Kramnik i dronningofferet til Magnus. Den Kramnik som i Bajonett-angrepene i kongeindisk eller i katalansk som hvit ynder å gi en bonde for initiativet. Den Kramnik som i kandidatturneringen kastet mer materiell på bålet enn noen andre kandidater. Han er god på dette – og når jeg tenker meg om, så er det jo nettopp Kramnik som sist ofret dronning for kun bonde, springer og tårn på dette nivået. Det skjedde mot Ding Liren under nevnte kandidatturnering med Kramnik som hvit og kun en spiller i verden trodde på Kramnikseier underveis i det oppgjøret. Det var Kramnik selv.
Mon tro om han ikke har lært en del av Kramnik!
Men partiet mot Ding Liren ble remis for Kramnik slik det meste blåste bort på havet underveis på ferden hans i Kandidatturneringen 2018. Selv om han kom svært nær en seier i dette oppgjøret. Magnus derimot – feide David Navara av brettet og det på imponerende vis. Han fant han det ene supertrekket etter det andre og kjørte karusell med Navara sin dronning som aldri klarte å finne ut av hvits trekk, slik at han fikk inn evige trusler mot hvits konge slik en ofte må i slike stillinger. I stedet geleidet Magnus sin fri e-bonde fremover og forbedret brikkenes plassering inntil svarts stilling nådde bristepunktet. Der fikk Magnus inn et slag under beltestedet. Et frekt trekk der han gikk rett etter knehasene på dronninga og vant hennes kongelige høyhet og hele kongerike i prosessen – ved å styre inn mot et bondesluttspill som var vunnet. Det finnes bare en Magnus – og han er vår!
Magnus spiller for tiden grensesprengende sjakk – hvor vil det ende? 2900 neste?
Foto: Lennart Ootes
Magnus imponerer i Biel
I dag smelte Magnus til mot Vachier-Lagrave. Han startet riktignok opp som en bjellesau som skal til seters for å gjøre seg fet. I et rolig tempo og en rolig åpningstakt styrte han kursen rett mot setra – eller skal vi si rett mot sluttspillet der Vachier-Lagrave skulle melkes? I hvert fall ble det et svært så bedagelig tempo over partiet – der sauen ble til ulv i sluttspillet i kjent stil – slik Magnus alltid forvandles til et rovdyr når han kommer til spillets siste fase. Da vil han vinne – og ja, han er en ulv i fåreklær. Laller konkurrentene inn i en Pirc eller Modern som i dag – spiller så på damebytte og en fastlagt struktur i sentrum og før eller siden får han noe til. Alt minnet i dag sterkt om klassisk fransk – denne strukturen som har fått navnet sitt etter den første verdensmesteren i sjakk, Wilhelm Steinitz – som i Steinitz-varianten – og som spilles mye på klubbnivå. Mønsteret er bønder på f7, e6 og d5 for svart og på e5, f4 for hvit. Magnus vant dette med svart og han spilte altså nok et utsøkt parti sjakk. Det brygger opp til fine dager folkens.
Xtracon Open 2018 – Hammer posisjonerer seg
Jon Ludvig har ikke sluttet å imponere meg. Han spiller opp til dans når han må og når han møter klart svakere motstand er han solid og vinner på styrken. Når han møtte stormestrene Berge Østenstad, Frode Urkedal og Leif Erlend Johannessen spilte han opp til raske rytmer i brennhete Flamencos under NM i sjakk. Denne spanske dansen som etterligner flamingoenes rituelle «dans» og som derfor må antas å stamme fra denne vakre fuglen sin parringdans. Normalt spiller ikke en posisjonsspiller slik sjakk – men Hammer er ingen normal posisjonsspiller lenger. Han har utviklet seg til mer og mer å bli en universell spiller som trekker opp de verktøyene han trenger i kampen om å få poeng i en turnering. I Helsingør har han så langt spilte på det solide – det er der han fortsatt er best. Men det solide er bra og det solide gir sjanser i det lange løp må svakere motstand. Så får en øke risikoen litt mot slutten om en er i posisjon til det. Vi har høye forventninger til Hammer og gleder oss til fortsettelsen og jeg poengterer at Jon Ludvig har startet med 4 av 4 og at han er regjerende norsk mester i sjakk.
Jon Ludvig Hammer svinger pisken i Danmark – forbedrer han 11. plass fra i fjor?
Foto: Anniken Vestby
Simen Agdestein er med i tetgruppen
Simen Agdestein altså! Feier ungkalver av brettet på imponerende vis selv i en alder av godt over 50. Denne nestoren i norsk sjakk var i sin tid lik en indiansk stifinner som gikk opp stiene på vei inn i verdenstoppen i sjakk der ingen nordmann hadde vært før. Dette var på 80-talletda han møtte Garry Kasparov tre ganger og spilte seg helt opp til en 16.plass på verdensrankingen – det skjedde sommeren 1989. Simen er god fortsatt – men de to viktigste tingene han har gjort for norsk sjakk lar seg ikke måle i kroner og øre. Han hentet nemlig inn den nødvendige kunnskapen om hvordan en kunne bli best i verdenen og synliggjorde denne for fenomenet Magnus Carlsen. I tillegg skapte han en vinnerkultur her hjemme innen sjakken med sin satsning på Toppidrettsgymnaset og dermed ble dette grobunnen for nye generasjoner av spillere. Et løp er lagt og et løp er langt – nå er de åpent for at Norge skal få minst 10 nye stormestre i årene som kommer om vi ser på det i et litt lengre perspektiv, spør du meg.
Det er flott å se Simen Agdestein bidra på en dag som denne – en festdag!
Foto: Anniken Vestby
Simen er altså med i teten i Helsingør og særlig tredjerundepartiet til Simen forelsket jeg meg i. Det var kjærlighet ved første blikk. Et kreativt partiopplegg ala Simen ble prydet med nydelig angrepsspill som til slutt fikk tankene til å gå tilbake til Simen sin store klassiker. Da tenker jeg selvsagt på angrepspartiet mot Jonathan Speelman fra Hastings 1992. Dette voldspartiet der Simen spiller ett strategisk utsøkt angrepsspill i Hubnervarianten i Nimzoindisk som alle sjakkelskere har sett, beundret og drømt om å få spille selv! Det fikk på sett og vis Simen gjøre i tredje runde av Xtracon. Ikke fullt så voldsfylt, ikke fullt så storslått – men et meget bra parti ble det og et parti av ypperste merke spør du meg.
Kristian Stuvik Holm sin holmgang mot Jobava ble en spennende sak!
Foto: Anniken Vestby
Kristian Stuvik Holm med sjakksenasjon!
At det gror i norsk sjakk er det ingen tvil om. Når så vi sist fire norske spillere med 100% score i en av verdens viktigste åpne sjakkturneringer? Aldri! Det har rett og slett aldri skjedd før! I år skjedde det! Ja, for det var ikke bare skurkene Agdestein og Hammer som lurte motstanderne sine opp i stry i fjerde runde i Danmark. Banditten Stuvik Holm ranet nemlig Jobava på åpen gate – det var dog som å se en erfaren kar stjele godteri fra et barn. Jobava spilte nemlig laaangt under pari og ble rundspilt av Stuvik Holm. Allerede i åpningsfasen kunne Stuvik Holm vunnet to lette for tårn – noe som var forsert i følge Stockfish 9 og som ville gitt en klart vunnet stilling. Men Kristian så ikke dette, men han fikk nye sjanser rekende på ei fjøl. Han spilte i stedet posisjonelt og vant i stor stil etter mye godt spill. Sterkt! Når så også Urkedal vant i dag er det fire nordmenn med i tetstriden etter fjerde runde med full pott – 4 av 4 mulige!
Et historisk bilde av Stuvik Holm som slår Baadur Jobava!
Foto: Anniken Vestby
Urkedal og Salomon rocker på dansegulvet i Danmark
Det er så mye å skrive hjem om fra Danmark at jeg nesten må fortsette hos Tromsø Sjakklubb i en egen post der dere får høre om hvordan Tromsømafian gjør det. Benjamin Arvola Notkevich, Mads Vestby-Ellingsen og Gunnar Lund gjør det nemlig helt OK og det gjør mange andre norske spillere også. Det er godt å være norsk i Danmark! Men de nordnorske overskygges denne gang av Oslo-gjengen. For vi må ikke glemme nevnte Urkedal og GM Salomon.
Fjorårets nr. 10 i Xtracon – Frode Urkedal har noe på gang i år igjen!
Foto: Anniken Vestby
Ja, for Kong Salomon har vi ikke hørt mye fra på aldri så lenge. Han har hatt en forferdelig periode og folk har ranet ratingen hans. Han deltok ikke engang i NM – but now the King is back. 3 av 3 viser at Salomon kan spille god sjakk og når han med noe besvær klarte å holde selveste Dmitry Andreikin (2702) til remis i et skotsk parti, så bøyer jeg meg i støvet. Bra Johan! Urkis vant jo også – mot noe svakere motstand – og det var utsøkt å se han geleide inn sin a-bonde til seier i et springer- mot løpersluttspill der løperen ble avskåret fra bondens trimufferd. Denne signingsferden for a-bonden til Urkedal bragte han opp på 4 av 4 og nordmennene rocker altså sjakkdansegulvet i Helsingør.
Super GM Andreikin mot GM Salomon i et parti som endte remis
Foto: Anniken Vestby
Intet tre vokser inn i himmelen
Til slutt må jeg helle litt is i blodet på meg selv og de sjakkfrelste der hjemme. Det norske sjakkeventyret er stort – men det finnes også andre som kan spille sjakk. Unge Vincent Keymer har 4/4 etter nydelig spill så langt og 13-åringen imponerer fortsatt en hel sjakkverden. Tari & Co blir for smågutter å være sammenlignet med Vincent når vi ser på alder og utvikling. Så i den virkelig store sammenhengen er det kun Magnus som gjør det norske sjakkeventyret så vidunderlig og eventyrlig. Ja, for at vi har kongen av sjakk er så usannsynlig som det kan forbli. Men det har vi altså! Magnus skal spille mye sjakk i sommer – etter Biel skal han spille i Saint Louis i Sinquefield Cup og det blir også plass til deltakelse i Europacupen utpå høstparten før det braker løs med VM-match i november. Da får vi se om den norske edelgrana med stjerne i toppen står eller faller. I mellomtiden gleder vi oss med mye god sjakk fra Biel og Helsingør i dagene som kommer og selvsagt følger du med på Sjakkfantomet som vil komme med nye rapporter.
Salomon sikter mot stjernene – får han svar? Hvordan vil det gå med de norske?
Foto: Anniken Vestby
Kristian Stuvik Holm slår Jobava:
Simens fargerike parti fra tredje runde må alle få sett:
Aktuelle lenker:
En flott oppsummering av en fantastisk norsk dag! Magnus er på vei mot sitt maks-nivå igjen. Det bør skremme en viss herre ved navn Fabiano før møtet i november. For en Magnus i form er pr. idag rett og slett uslåelig i match. Ingen av kjøtt og blod kan frata han tronen når spillet sitter. Det er en påstand jeg våger å slenge ut uten å nøle.
Nå er ikke Xtracon over, men så langt er jo turneringen intet annet enn en norsk maktdemonstrasjon. Det gjenstår ennå mange partier og trekk å spille, men vi har alle tiders sjanse til å sitte med vinneren til slutt når vi har så mange kort og strenger å spille på. Hammer er selvsagt vårt største håp, og etter mye motgang er det svært gledelig å se at han begynner å få flyt på brikkene igjen. Det må være lov å håpe at han nå er på vei mot nye høyder, og kanskje kan han ta noen små steg til og passere sin forrige topp-plassering. Han bør i hvert fall ha gjenerobret en stor dose selvtillit. Det blir meget spennende å følge avslutningen av turneringen!
Nå var det godt å få en kommentar Ole Morten. Å skrive er en ensom greie, og når en poster noe vet en aldri om ordene vil falle i god jord – eller ei. Godt at ordene falt i smak hos deg og det skulle vel bare mangle siden det ble en av de beste norske sjakkdagene ever – om vi summerer enkeltprestasjoner.
Selvsagt var det en mye større dag da Magnus gjorde ditt og datt og ble verdensmester og nr. 5 i sjakk-OL osv. Men at så mange norske presterer samtidig er gøy og det er jo noe spesielt at fire nordmenn fortsatt har 4/4 i Danmark. Måtte de gode dagene fortsette!
Jeg synes stillingen Magnus fikk etter åpningen var litt fordelaktig, ikke mye men litt. Litt bedre bondestruktur (d5 er bedre enn e5) og bra c-linje. Jeg er glad han spiller videre på sånne stillinger i stedet for bare å avvikle til remis slik han har gjort i perioder. Jeg tror Vachier spilte e4-e5 for å «drepe» partiet og lage en tidlig remis og det er alltid morsom når folk som spiller på remis med hvit taper…
Det var i hvert fall en Magnus-stilling og det er det viktigste for han tidlig i partiet. Altså med et potensiale til å oppnå et bedre sluttspill.
Mye av Magnus-magien ligger vel så mye i kampånden han utøver som i fordelene han sitter igjen med tidlig i spillet. Han kjemper hele veien og de ofte ubetydelige, eller ikke eksisterende, fordelene han får blir fort til noe mer etter hvert. Et av Magnus sine mantra er: Det er aldri for sent å begynne å spille godt eller på vinst 😉
Tusen takk for et flott og velskrevet innlegg.
Alltid en fryd å gå til bloggen din og lese disse referatene, selv for oss patzere som til tross for all verdens sjakkcomputere bare skjønner en tidel av det som foregår. 🙂
Hyggelig at du fortsatt følger med og kommentarer Roar. Magnus sin sjakk går nok i store trekk over hodet på mange – men mye får en da med seg og jeg tenker at stadig flere skjønner stadig mer 🙂
Feiende flott skrevet, takk for at du står på og formidler norske sjakkprestasjoner med en formidlingsevne, et engasjement og skriveferdigheter i toppklasse! Vi er heldige her i Norge som kan følge med på din blogg, verken VG, Aftenposten, NRK, Mattogpatt.no eller bergensjakk.no klarer å gå i dybden og fenge slik du gjør (ikke at de nødvendigvis prøver på det heller, men det er herlig å lese din blogg som virkelig går i dybden, i stor kontrast til de andre som heller leverer referat over resultater og hva som har skjedd fra runde til runde.)
Takk for det Alf Wilhelm.
Gårdagen var spesiell og svært inspirerende å følge både LIVE og å skrive om – men vi har jo mange jubeldager i norsk sjakk og mange utøvere som presterer. Akkurat nå følger jeg f.eks. med på Magnus sitt spennende oppgjør mot Peter Svidler, på Benjamin Haldorsen sin kamp i Tsjekkia mot verdens yngste stormester (!) Praggnanandhaa og et knippe andre spennende partier fra Danmark. Morsomt.
Hei Sven! Ja må stille meg i rekken av de som gir honnør! Du e en fabelaktig sjakk forteller! Å lese din spalte e som den beste roman! Helt vilt spør du meg! Gleder meg som vanlig til det som måtte komme! Å Magnus da! Helt vanvittig! Stakkars Fabiano han må skjelve helt ned i trusa nå! Kan nesten ikke vente til du e på han igjen! Hold pennen varm Sven! Du e kongen!
Takk Frank 🙂
Godt å se deg her når Norge hadde en slik festdag innen sjakken. Helt enig med deg – Fabiano Caruana har det tøft nå – å se Magnus virkelig storspille slik han gjør for tiden må være demotiverende – for ingen slår Magnus når han har cruisecontrol på og damper fremover for full maskin.
Meget inspirerende skrevet. Jeg leser nok for lite sjakkspalter på nettet, amatør som jeg er. Nå var det nok lettere å skrive om en slik norsk jubeldag, men likevel imponerende. Jeg kommer garantert innom oftere i tiden som kommer!!
Hyggelig å se deg her i kommentarfeltet, Jonar. Alltid gøy med noen nye fjes.
Du får komme tilbake hver gang Magnus spiller, og det er jo ikke så rent sjeldent. Magnus er jo en av våre få idrettsutøvere som alltid leverer varene. Enten på den ene måten (at han vinner) eller på den andre måten (at han blir snytt med minst mulig margin).
Jeg antar også at du har rett, at norske sjakkspillere ikke har prestert så mye storveis før på et par dager som nettopp i disse dagene! Simens parti var noe av det tøffeste. Han kan fortsatt vise vei i utfordringene i å prestere på høyt nivå over litt tid, toppidrett… Spennende dager framover!
Nei, du vet – tre spillere med 3000+ prestasjoner etter 13 partier totalt. Da tenker jeg på Magnus, Hammer og Simen. For noen spillere. Helt ellevilt spør du meg. Når så spillere som Urkedal og mange andre følger opp er det ekstra gøy – så får vi se om det blir avslutning med stil og et skikkelig nedslag både i Biel og i Helsingør.