Magnus Carlsen strålte som en sol på seremonien etter seieren!
Foto: Lennart Ootes

Så er Magnus Carlsen verdensmester igjen! Det tar liksom aldri slutt. Selv i den spesielle avarten av sjakk som Fischersjakk er – smelte han til og levnet konkurrenten Hikaru Nakamura få sjanser. Magnus vant til slutt med sifrene 14-10. Dette uoffisielle verdensmesterskapet på Høvikodden ble alt i alt en stor suksess for både Fischersjakken og for NRK som satset tungt. De nevnte at mesterskapet muligens er offisielt neste gang – og det nevnte også Magnus Carlsen som en interessant idé. Dermed vil dette trolig bli en del av FIDE sitt verdensmesterprogram i sjakk – som allerede består av 6 disipliner – kvinneklassene inkludert.

Utgangsstillingen for 9. og 10. matchparti:

Niende matchparti

Det første matchpartiet med 10 minutter og 5 sekunders tillegg hadde en svært interessant utgangsstilling – og Magnus spilte her med hvite brikker. I utgangsstillingen ser vi at dronningene ikke trives – de står i A-hjørnet og har en problematisk vei inn i spillet. Magnus løste dette ved å spille 1.a4! og da Nakamura ikke svarte med 1…a5! – fikk Magnus spilt 2.a5! og tatt terreng slik at svart fikk problemer med sin dronningplassering. I fortsettelsen spilte Magnus over hele brettet og dominerte selv om han slapp Nakkis litt av kroken midt i partiet. Allikevel virket dette som en stødig og sterk seier der Magnus fikk et drepende kongeangrep inn og vant i stor stil. Pent spill av Magnus!

Her er et viktig øyeblikk i 9. matchparti:

Magnus spilte her: 30. Lxb5! axb5 31. Txb5 Dc8 32. a6 1-0

 

Tiende matchparti

Nakamura på sin side åpnet med 1.e3!? da han spilte hvit – og slik fikk han Magnus ut av preppen. Amerikaneren fulgte opp med et sterkt ving-angrep på A-fløyen der han smelte til med 2.b4 og 3.a4! – pent spilt av Hikaru. Amerikaneren sto godt etter de første trekkene – men da han unnlot å ta terreng, og vinne viktige felter – ved å spille 7.Le2? i stedet for 7.b5! – tok Magnus over. Etter flere svake posisjonelle valg fra Nakkis fikk Magnus opp et vunnet sluttspill tidlig. Dette klarte han imidlertid ikke å vinne! Magnus må ha forregnet seg – for plutselig var matematikken helt på remislaget sin side – og det skyldtes først og fremst at Magnus kun hadde bønder igjen i h-linja – og begge hadde en svartfeltsløper. Dermed kunne Nakkis ofre løperen på en av Magnus sine to bønder – og rekke hjem i hjørnet på h1 med kongen. Dermed ville han stå i «riktig hjørne» – siden K+L+b mot K er remis i slike stillinger der kongen står i et hjørne av motsatt farge som løperen. I stedet valgte partene en mer fancy remis-variant der begge fikk ny dronning – et velspilt og fint parti vil jeg si.

Utgangsstillingen i 11. og 12. matchparti:

Ellevte matchparti

Det ellevte partiet ble et av matchens mest spennende. Nakamura måtte vinne for å ha reelle håp om å vinne dette mesterskapet da det sto 10.5 – 7.5 før dette partiet. Han gikk til verket med mord i blikket og stål i ben og armer. Partiet åpnet med at begge parter spilte kort rokade i trekk 1 på initiativ fra Nakamura. En original vending som er mulig i Fischersjakk om tårnene står ved siden av kongen på feltene f1, f8, c1, c8.

Selv mente jeg tidligere at dette er en svikt i reglene i Fischersjakk – at en kan rokere mot en fløy som ikke er rensket for brikker slik den er det i vanlig sjakk – men der står jo tårnene i hjørnene – og da må det jo renskes for at tårnet ikke skal hoppe over noen brikker – og da er det greit ifølge reglene og det forstår jeg. Fischer var jammen genial!

Nakamura spilte aggressivt videre med hvit og flyttet tidlig frem e-bonden, d-bonden, c-bonden og f-bonden to skritt frem – etter 16 trekk var alt dette gjort og da fikk Nakkis et overtak. Etter fint offerspill med 28.Txd4 som ofret en kvalitet fikk Nakamura los på svarts konge og Magnus møtte gi dronningen din for tårn og lett og Nakamura satt i førersetet.

Etter 28. Txd4! exd4 29. Sf4 Dxf5 30. Txh5 står hvit helt enormt!

 

Der trivdes han lenge godt og han hadde lenge en fullstendig vunnet stilling på brettet – det gjensto bare å vite om den vinnende ideen i et K+D mot K+T+bonde sluttspill eller å finne ideen over brettet. Nakkis visste ikke om metoden og klarte heller ikke å regne seg frem til noe og da Magnus forsvarte seg meget godt – endte det med remis etter 138 dramatiske trekk. Magnus krevde da remis på grunn av samme stilling for tredje gang, noe Nakamura aksepterte. Flott levert av Magnus som overlevde et parti der han hadde døden på trappa.

Tolvte matchparti

Magnus startet partiet på sin side med 1.c4. Dette tok den ubeskyttete bonden på h7 på kornet – men igjen kunne Magnus bare rokere i første trekk og dekke bonden – noe han selvsagt gjorde! Igjen ble det et svært velspilt parti – det er bare å legge seg paddeflat og bøye seg i støvet for Magnus og Nakamura, som virkelig storspilte i dette vanskelige sjakkoppgjøret! Nakkis fikk tidlig opp et meget farlig kongeangrep og det var han som igjen hadde best sjanser – men da disse sjansene rant ut i sanden, og et remissluttspill dukket opp – så endte partiet igjen med poengdeling. Nakamura var nærmest og han måtte nok ha vunnet disse to partiene om det skulle vært spenning i matchen. Nå sto det nemlig 11.5 – 8.5 til Magnus før trettende matchparti der Magnus altså hadde matchball.

Utgangsstillingen for 13. og 14. matchparti

Trettende matchparti

Seier her ville gi match! I denne stillingen startet Magnus som hvit med 1.g3! fulgt av 2.f4 for å få liv i løperne. En god plan. Nakamura gjorde en noe underlig dronningmanøver til h6 tidlig. Dette så bare rart ut slik endel av åpningsspillet til Nakamura gjorde det i denne matchen – det ble noe kunstig over det. Kanskje var dette rett og slett et spøkelse fra Fischersjakkens første tid i Mainz der maskiner ikke ble brukt for å lære åpningsspillet? Folk spilte mer skjødesløst og tok ikke sentrum og terreng i samme grad som den posisjonelle Magnus Carlsen? Det virker på meg som om åpningsspillet i Fischersjakk er tatt tre steg i riktig retning med denne matchen. Etter at spillerne har brukt maskinhjelp i forhånds-analysene til parti to i første del av matchen har de gradvis lært mye og det er stor progresjon å spore. Dette har ført til at en skjønner at ting som at sentrum og terreng er vel så viktig som utvikling og billige stormangrep tidlig.

Nakamura sitt tidlige stormangrep fikk sitt klimaks da han spilte det overrumplende 19…g5!? – men ideen kulminerte i katastrofe da amerikaneren – i en vanskelig stilling – overså 24.Ta3! og det var kroken på døra da dronninga på h3 gikk tapt – eller andre store materielle tap i et forsøk på å redde den. Magnus vant dermed partiet lett og var ny verdensmester i Fischersjakk. Vi gratulerer! Som en kuriositet sto det på dette tidspunktet 12.5 – 8.5 i det Magnus ble verdensmester – de samme sifrene Fischer vant over Spassky med i århundrets sjakkmatch i 1972!

Etter 24…Dh1 25. Lb4 Dh4 26. Lxf8 vant Magnus sluttspillet lett.

 

Fjortende machparti

De tre siste matchpartiene skulle aldri vært spilt. De ble da også noe av et antiklimaks både TV-messig, spillemessig og resultatmessig. Grunnen at de ble spilt var nok for å få en sendeflate på NRK som var forutsigbar og det skjønner jeg – men dessverre er det slik at spillere klapper litt sammen når mesterskapet er over og lufta gikk ut av begge parter etter hvert.

I dette partiet startet Magnus med det originale f5!? og g5! som fikk fart i begge løperne og dronningen samt tok terreng på kongefløya – interessant spill. Tidlig fikk Magnus opp en kjempefordel som gikk tapt da han lukket stillingen med 6…g4?. I midtspillet fikk så Nakamura igjen problemer med kongeplasseringen sin og da Magnus utførte en kjempekombinasjon i sentrum – var partiet i realiteten over! Men fordelen til Magnus gikk fra nesten 10 til 0.22 i løpet av få trekk og det var tydelig at luften var ute av ballongen. Likevel klarte Magnus å ta seg sammen og vinne partiet en gang til – i sluttspillet. En grei Magnus-seier dette, og 13.5 – 8.5 i matchen.

Utgangsstillingen for 15. og 16. matchparti:

Femtende matchparti

Så var det tid for Texas – villmannsjakken arnested og hjemplass. Ja, om vi ikke skal kalle dette partiet for Blue Hawai, så vet ikke jeg! Det ble i hvert fall et parti som virkelig svingte og det ble alt annet enn velspilt. Spillerne var slitne nå. De hadde ingenting å spille for egentlig – og dette ble ikke den oppvisningssjakken som arrangøren hadde tenkt seg. Partene åpnet med en kongebondeåpning der Nakamura tidlig ofret en hel bonde med 3.d4!? for å ta terreng og skape angrepssjanser gjennom 4.f4!?. Dette var meget risikabelt og det slo tilbake på amerikaneren som virkelig spilte Texas i åpningen. Etter 10 trekk mente Sesse at Magnus allerede sto til gevinst – men da Magnus valgte å gå med kongen til c8 etter en overraskende dronningsjakk på g3, så pendlet partiet over til nesten lik stilling ifølge maskinene.

Etter hvert var det Nakamura som fikk opp et klart vunnet stilling, men Magnus kjempet heroisk videre og Nakamura feilet i sluttspillet slik at Magnus kom over i et dobbelt tårnsluttspill som var klart remis. Med lite tid igjen på klokka og med lite motivasjon i kroppen klarte Magnus å tape dette sluttspillet noe overraskende. Pulsmåleren i store deler av partiet viste to spillere som følelsesmessig var ferdig med den mest krevende sjakken – den som virkelig betydde noe.

Sekstende matchparti

Var det 15. matchpartiet hentet fra det ville vesten, så ble det 16. matchpartiet mye tammere. Det kunne minne litt om Berlin-forsvaret der de tunge offiserene ble byttet ut i e-linja og der Magnus fikk opp en liten, men klar posisjonell fordel etter pent spill. Med et trekk som 41.Lh7! ville Magnus muligens hatt noe å spille på – men teoretisk var nok stillingen remis på dette tidspunktet. En saklig avslutning på mesterskapet og remis i siste matchparti. Dermed vant Magnus denne matchen med 14-10. Matchen viste at Magnus er uhyre sterk også i Fischersjakk – og jeg vet at han positivt overrasket mange eksperter som sa mye som ikke stemte på forhånd.

Oppsummering:

Lærdommen fra denne matchen og de lange linjene tegnet jeg opp alt etter fjerde dag – så gå gjerne tilbake og les det blogginnlegget. Denne matchen har vært overraskende, spennende og velspilt. Den har gitt mye ny informasjon på flere plan og det har vært lærerik og trolig grensesprengende. La oss ta det i tur og orden. Overraskende fordi Magnus som har så sterk og god intuisjon i vanlig sjakk viste at han også behersker den grensesprengende Fischersjakken der dyp regning og kreative idéer står i høysetet. Spennende var det fordi de første partiene endte remis og fordi vi fikk noen høydramatiske oppgjør det mye kunne endt annerledes. Velspilt fordi de kom med mye ny og sterk kunnskap i alle spillets faser bortsett fra sluttspillet og fordi nivået var jevnt høyt i mange oppgjør til tross for den store kompleksiteten.

Allikevel vil denne uoffisielle matchen først og fremst bli husket for to ting vil jeg tro. Det første er åpenbart. Denne matchen ga en ny innsikt i Fischersjakk – en innsikt som tyder på at dette er fremtiden sjakk på et eller annet tidspunkt i tiden. Jeg tror det vil vare mange år før den store overgangen kommer – men kommer tror jeg den gjør før eller siden. Det er nemlig mye mer spennende å se kreativt sjakk enn teoretiske debatter som er memorert på forhånd. Fischersjakk stjeler tilbake kreativiteten og spillet i sjakk fra det som mer og mer blir en konkurranse i ren hukommelse i dagens toppsjakk. Ja, for spilleren vinner i Fischersjakk – ikke han som husker best. Her må det tenkes, her må det regnes og her må det tas beslutninger på utygd informasjon – spennende!

Jeg tror også at denne matchen vil kickstarte en bølge der Fischersjakk kommer tilbake slik at statusen blir enda høyere enn den var i årene 2001-2009 – da det ble spilt mye Fishcersjakk i tyske Mainz. Når pengene kommer på bordet, NRK er engasjert og FIDE ønsker å arrangere et mesterskap i denne disiplinen – slik jeg tror de er det ut fra det som ble sagt på NRK – nemlig at det trolig blir et offisielt mesterskap – så er vi i gang. Matchen har vist oss at spillet ikke er en flopp, at det er levedyktig og Magnus har sagt at han liker det meget godt. Allikevel sier han i samme åndedrag at det skal bli godt å spille vanlig sjakk igjen etter denne lange økta – så misforstå oss rett. Vanlig sjakk vil ha en klar førsteprioritet i lang tid fremover.

PS: Koser du deg på min nye blogg setter jeg stor pris på at du viser det og støtter bloggen slik at den får et langt liv – dette kan du gjøre gjennom et bidrag via Donate-button på høyre siden av bloggen.

Uten at noen bidrar til at bloggen får leve lenge i landet – så vil selvsagt ikke bloggen få leve lenge… Det skal i utgangspunktet ikke så mye til for at Sjakkfantomet er fornøyd og slipper å ha utgifter på det å holde bloggen oppe.

 

Aktuelle lenker:

De offisielle hjemmesidene

TWIC der du kan laste ned partiene og lese mer

På ChessBomb finner dere alle partiene

Hos Wikipedia finner dere mer om Fischersjakk