Henrique Mecking i sin storhetstid i 1978
Foto: Koen Suyk / Anefo | Wikipedia Commons
Tidlig på 70-tallet var verden klar for en ny Bobby Fischer – et vestlig sjakkhåp som kunne ta opp kampen med Sovjet den dagen Bobby Fischer trakk seg tilbake. En lette med lykt og lupe – men det var vanskelig å finne et like stort talent som supertalentet fra USA. Nederlenderen Jan Timman ble nevnt – han var 21 år gammel da VM-matchen ble spilt i 1972 og han var allerede en sterk IM, som i 1974 ble GM, og på 80-tallet ble Timman ofte kalt «Best of the West» – men en ny Fischer ble han aldri. Robert Hübner fra Tyskland satte andre sitt håp til – han var 23 år gammel under VM i 1972, men Hübner eide ikke den samme dedikasjonen til sjakk som Fischer hadde. Robert Hübners dedikasjon lå i vitenskapen og han gjorde karrière innen filologi slik hans far gjorde det før han. I 1973, 24 år gammel, tok Robert Hübner doktorgraden i filologi (et språkstudium der læren om gamle litterære tekster, dokumenter og verker står sterkt), og Caissa slipper ikke slike til i sjakkens rike.
Dermed måtte vesten vende blikket til Brasil og feste sin lit til Henrique Costa Mecking som var litt yngre enn de to andre, og som hadde «det lille ekstra». Men selv om Mecking hadde talentet – så manglet han den store spillelysten en verdensmester må ha. Han vant det brasilianske mesterskapet kun 13 år gammel, men spilte lite sammenlignet med Fischer. Allikevel imponerte Mecking en hel sjakkverden etter at Fischer hadde vunnet VM-tittelen i 1972 ved å vinne intersoneturneringen i Petropolis i 1973 foran sterke folk som Paul Keres og David Bronstein fra Sovjetunionen. Men når det virkelig gjaldt mot Viktor Korchnoi i kvartfinalen i kandidatturneringen – var ikke Mecking sterk nok for situasjonen. I det 13. matchpartiet overrasket Mecking ved å spille Benoni som svart mot Viktor den grusomme. Mecking lå under med ett poeng i matchen på dette tidspunktet og var nødt til å utligne i et av de to siste oppgjørene. Det var nå eller aldri. Mecking gikk «all in», men fikk lite tid på klokka. 19…Sf3+! hadde satt svart i førersetet, men når Mecking ikke fant dette snudde Korchnoi partiet som endte med fall for Mecking og stor suksess for Korchnoi som spilte seg helt til kandidatfinale mot Anatoly Karpov der han tapte.
Men Mecking var sterk og han kom tilbake 3 år senere i Manila. Der vant han igjen den svært prestisjefylte intersoneturneringen – Intersonen i Manila 1976. Nå foran et enda sterkere felt enn sist – i det slagne felt finner vi kjemper som Vlastimil Hort, Lev Polugaevsky, Vitaly Tseshkovsky, Ljubomir Ljubojević, Zoltán Ribli. Fischer hadde nå trukket seg helt tilbake og Karpov var kronet som ny verdensmester i 1975 – vesten trengte sårt et kort som kunne hamle opp med Tolja. Mecking var det beste kortet i stokken! Men så tapte han igjen i kvartfinalen i VM – denne gang mot Lev Polugaevsky i en «remis-match» der Polugaevsky vant andre matchparti og remiserte totalt 11 partier for å vinne matchen. Igjen var Mecking ute – men håpet levde videre for Mecking var fortsatt ung sammenlignet med alle bortsett fra den jevngamle Karpov – og han spilte jevnt med russerne gang på gang.
Sjakken skulle hjem for Mecking i 1979 da intersonen gikk av stabelen i Rio De Janeiro! Mecking var selvsagt på startstreken. Men skjebnen ville ha det til at han kun fikk spilt første runde, der han remiserte Borislav Ivkov, før han ble alvorlig syk og måtte trekke seg. En alvorlig auto-immun muskelsykdom slo ut i full blomst hos Mecking og sjakkverdenen var sikker på at han kom til å dø som en ung mann. I årene som kom kjempet Mecking og legene en lang kamp mot sykdommen «Myasthenia gravis» som altså hadde rammet brasilianeren med full kraft, og satt en stopper for en strålende sjakk-karriere. Mecking fant ut at løsningen for han var å søke Gud – og han ble sterkt religiøst opptatt og er det fremdeles. Men etter hvert, når det ble klart at han overlevde denne alvorlige auto-immune sykdommen, fant han tilbake til sjakken også. I 1991 kom han så smått tilbake da han begynte å spille litt igjen etter 12 år pause.
Men Mecking var da en blek kopi av det han engang hadde vært – og selv om han har spilte endel turneringer de siste 25 årene, blant annet to ganger i Bazna i Kings Tournement i 2007 og 2008 og ikke minst i Corus B i 2009 – så står den dommen seg. Henrique Mecking koser seg med sjakken – men nivået er ikke høyere enn ca. 2600 – noe som er imponerende, men ikke godt nok for en kjempe som har vært nr. 3 i verden på sitt beste. I Corus B i 2009 tok han fattige 4.5/13 da Caruana vant og spilte seg opp i A-klassen.
I disse dager spiller Henrique Mecking i det brasilianske mesterskapet. Skulle han vinne vil det være det største han har gjort i nyere tid, men spillet så langt vitner ikke om en vinner. Mecking har blitt 66 år gammel, og er nok preget av sykdommen sin. Allikevel er det morsomt å se han spille. Her er en kombinasjons fra Meckings storhetstid.
Dagens nøtt:
Aktuelle lenker:
Wikipedia sin artikkel om Mecking
Det brasilianske mesterskapet på ChessBomb med Mecking