New York 1924 – en av de aller største
Deres storhet var enorm på denne tiden, Emanuel Lasker, Jose Raul Capablanca og Alexander Alekhine går det fortsatt gjetord om og det med all mulig rett. Vi sveipet innom Cambridge Springs 1904 – den neste virkelig O’store turneringen på amerikansk jord skulle bli New York 1924. Her fikk vi skilt klinten fra hveten. De tre store kanonene Lasker, Capablanca og Alekhine gikk ut på topp i turneringen, mens amerikanernes håp Frank Marshall slo godt fra seg og ble nr. 4. Richard Reti slo i denne turneringen Capablanca som dermed fikk sitt første tap på 8 år – siden han ikke hadde tapt siden januar 1916 da han tapte for Oscar Chajes. Dr. Lasker fikk også et tap – mot Capablanca, mens Alekhine fikk to tap, ett mot Richard Reti og et mot Lasker! Opprinnelig ønsket en å huse en match mellom Capablanca og Alekhine om VM-tittelen i sjakk i New York, men nå dette falt i fisk i 1923, så slo Hermann Helms, utgiveren av The American Chess Bulletin, Harry Latz, Hotelldirektør for Hotel Alamac i New York og formannen i Manhatten Chess Club Norbert kreftene sine sammen og ønsket å huse den største turneringen på amerikansk jord på 20 år i New York. Slik ble turneringen til og den er foreviget av Aleksander Alekhine i turneringsboken som er viden kjent og svært god. Alekhine hadde både en skarp penn og han skrev mye, og var i sin beste alder. Boken finnes i en ny utgave med moderne notasjon og hører hjemme i et hvert sjakkbibliotek med respekt for seg selv.
Boka om New York 1924 i en nyutgave
Laskers store revansje
Vi må vel kunne si at Lasker fikk sin revansje over Capablanca ved å vinne New York 1924. En fullgod revansje var det selvsagt ikke, men når 55-åringen gikk helt til topps i en så prestisjefylt turnering – og det med god margin og til tross for et tap mot Capablanca selv – så varmet det godt. Det slår meg at Lasker i vår tid er en av de mest undervurderte mestrene i sjakkhistorien. Selvsagt sto han ikke noe tilbake for Capablanca eller Alekhine. Det var Dr. Lasker som vant både St. Petersburg 1914 og New York 1924 med god margin. Det var Lasker som var verdensmester i 27 år og det var Lasker som var verdensener i mer enn 24 år av karrieren sin ifølge utregninger av Chessmetrics. Når han i tillegg regnes som den nest sterkeste i historien av Chessmetrics over et 5-års eller et 10-års spenn – etter Kasparov, sier det alt. Selv om vår egen gullgutt, Magnus Carlsen, ikke er med på utregningene til Chessmetrics, så er det spennende lesning å se Laskers resultater i kontekst. I New York 1924 slo Lasker Richard Reti 2-0, Geza Maroczy 2-0 og Efim Bogoljubov samt David Janowski 2-0. I toppen slo han både Alexander Alekhine og Frank Marshall 1.5 – 0.5. Lasker var konge og vant med 16 av 20 mulige! Capablanca tok 14.5 mens Alekhine tok 12 av 20. Frank Marshall på fjerdeplass tok 11, mens Richard Reti på femte tok 10.5. I ettertid ser vi at Richard Reti spilte noe av den mest banebrytende sjakken i turneringen, ikke bare i partiet mot Capablanca – men han spilte sine nye åpninger og han spilte i den hypermodernistiske ånden og han vant også 1. skjønnhetspris for sitt flotte parti mot Bogoljubov. Et av Capablancas mest berømte partier ble også spilt i denne turneringen – nemlig sluttspillet mot Tartakower der han på instruktivt vis ofrer to bønder i sluttspillet…Dette er altså en turnering vel verdt å studere.
(C) Design av Jan S. Berglund aka Sjakknissen
Richard Reti fikk 1. skjønnhetspris for sitt flotte parti mot Bogoljubov:
Richard Reti spilte banebrytende sjakk i New York 1924 – året etter at han ga ut den berømte boka si Modern Ideas in Chess i 1923
Aktuelle lenker:
Partiet Reti – Bogoljubov er omtalt av Andre Bjerke i «Spillet i mitt liv», side 26:
«Avsluttet med Retis fabelaktige sperre-kombinasjon i åttende rad».
Men også sperretrekket i varianten etter 23-De7 i kommentarane over er jo flott:
24. Lf7+ Kh8 28. Ld5! og svart er hjelpelaus!
Nydeleg!
Takk for nytt spennende innspill, Egil Arne!
Fra denne turneringen er også et av Capablancas mest berømte partier mot Tartakower hvor han ofrer to bønder i sluttspillet for å få til en offensiv med konge og tårn: Fra 35:Kg3 og videre er et flott tårnsluttspill!
Ja, dette partiet er så kjent at det både burde vært nevnt i teksten og fått lenke… Så Sim Sala Bim! Takk, Åsmund.