The Great Exhibition var en stor industri- og kulturmesse som varte i et 1/2 år
Sjakkturneringen ble spilt i august som del av denne store festivitasen
London Chess Tournament 1851 – verdens første internasjonale sjakkturnering
Før Londonturneringa i 1851 var det vanlig med matchspill mellom to spillere og vi hadde historisk sett en rekke spennende matcher før turneringa i 1850. Men dette gjorde det vanskelig å vurdere hvem som var de beste spillerne i verden, da få hadde spilte mot mange ulike spillere. Før Londonturneringa ble nok arrangøren Howard Staunton, som på den tiden var britenes sterkeste sjakkspiller, regnet som den aller beste. Han vant nemlig en returmatch mot den kjente spilleren Pierre Charles Fournier de Saint-Amant i Paris i 1843 etter å ha tapt mot samme spiller i London 3.5 – 2.5 tidligere på året. I Paris gikk altså Staunton til topps og av enkelte ble det sett på som en verdensmesterskapsmatch der Staunton vant 13-8. Lionel Kieseritzky var for øvrig verdensener etter rating ifølge den moderne Chessmetrics-målingen da turneringen i 1851 startet – noe han hadde gjort i ett års tid. På 1840-tallet ble det stadig snakket høyere om nettopp å kåre verdens beste spiller og matchspill var fortsatt tidens melodi. Under Londonturneringen ble det forøvrig spilt en lang rekke vennskapsmatcher som var spill om penger, heder og ære. Det mest berømte partiet fra London det året – ble senere kalt Det udødelige parti og ble spilt mellom Anderssen og Kieseritzky som et parti på siden av turneringen. Ellers var det tidsbegrensinger en var enige om som begrenset hvor lenge en kunne tenke i hvert trekk, dette var nytt – men noen sjakklokke ble ikke brukt i turneringsspill før London i 1883.
(C) Jan S. Berglund 2020 aka Sjakknissen
Adolf Anderssen til topps – ha en evig storhet
Det var tyskeren Adolf Anderssen som gikk til topps i turneringen og det var ingen selvfølge slik en skulle tro når en leser visse bøker i våre dager. Anderssen har nemlig fått mye av sin storhet fra nettopp seieren i London i 1851. Staunton ble altså før dette ansett som den sterkeste i verden og han var så raus og selvsikker at han var villig til å betale Anderssens reise og opphold fra Tyskland og Anderssen ikke kom i prispengene selv! Det gjorde Anderssen i dette cupspillet der han slo ut Staunton selv i semifinalen med sifrene 4-1. Når Anderssen også slo ut Lionel Kieseritzky allerede i første runde med 2-0 – så var det ingen tvil om at han var en verdig vinner av London 1851. Anderssen vant finalen mot Marmaduke Wyvill 4-2 med en remis i tillegg som ikke betydde noe. For øvrig tapte Howard Staunton mot landsmannen Elijah Williams 3-4 i kampen om 3. plassen og han var sterkt kritisk til både Anderssen, som han omtalte som Tysklands nest beste sjakkspiller, og til turneringen i ettertid. Allikevel var det Staunton som skrev den offisielle turneringsboken fra turneringen der synspunktene hans kom på trykk. Boka heter The Chess Tournament og er nok mest interessant for historikere i dag – den kan leses gratis på nett.
Adolf Anderssen ble den klare vinneren av Londonturneringa i 1851
Jeg har plukket ut et parti som viser at Anderssen var Staunton overlegen:
Howard Staunton var britenes sterkeste spiller og arrangør
Aktuelle lenker: