Fedoseev prøvde å utfordre Magnus med hvit i spansk, men tapte sluttspillet
Foto: Arrangøren  |  King Salman World Rapid Championship 2017

Rock on Magnus! Tredje dag ble meget spennende og Magnus startet dagen med et brak ved å vinne de to første rundene på en utsøkt måte. Men så sa Magnus at lufta gikk ut av han og det var også tydeligvis tilfelle. Sjablongtrekkene kom tettere, de fine utregningene satt lenger inne og kraften og presisjonen i Magnus sitt spill forsvant. Da er det ikke lett å vinne sjakkpartier og i de tre siste oppgjørene av mesterskapet skrapte Magnus kun sammen ett fattig poeng. Det ble hans bane og rivalene smatt forbi og da var det liten trøst i at det ble en 5.plass til slutt og at Magnus ville vunnet hele sulamitten om han slo Grischuk i et dramatisk sisterundeparti.

Det er tilsynelatende store og små tilfeldigheter som avgjør et slik mesterskap til syvende og sist. Et åpningsvalg som ikke var heldig kan bli ens bane, et litt forhastet enkelttrekk kan likvidere en stor fordel og taper en der en skulle ha vunnet ut fra spill, styrke og sjanser – så utgjør det en stor forskjell. Slik er det ikke i bridge f.eks. – der det spilles så mange hender at en til syvende og sist får en verdig mester på toppen. I hurtigsjakk-VM ble det uhyre jevnt, med tre mann på 10.5 av 15 mulige, der kun to av disse – Anand og Fedoseev – fikk omkamp om mesterskapstittelen. Dermed ble det litt tilfeldigheter som avgjorde til slutt selv om Anand fremsto som er velfortjent og verdig vinner.

Jeg skriver velfortjent fordi han gikk gjennom de 17 partiene han spilte uten å være i virkelig tapsfare – han tapte da heller ikke noe parti og når en terget den gamle tigeren ved å prøve å kile han på ballene og forsøke å komme på slagavstand – våknet rovdyret i Anand og han slo knallhardt tilbake. Det fikk særlig Peter Leko kjenne på i et glansparti fra Anand tidlig i mesterskapet. Også Magnus fikk smake pisken til Anand i et meget velspilt svartparti og mot Grischuk på slutten av mesterskapet spilte Anand et lite mesterstykke som var helt på høyde med det vi forventer av en verdensmester. Når han så leverte varene i omkampen og var en tiger der – så var og ble det en fortjent seier.

Allikevel har jeg litt bismak i munnen. Ja, for det er en grunn til at akkurat Anand ikke tapte noe parti i mesterskapet. Den samme grunnen som at Bu Xiangzhi ikke tapte noe parti, nemlig at de spilte en serie med «stormesterremiser» underveis som sparte dem for krefter, og som minsket sjansen for et tap. Bu spilte 4 remiser og hans 11 trekks lange remis mot Anand er en typisk slik respektfull sak som er latterlig i etterpåklokskapens navn om du ikke skjønner en ting – nemlig at det var svært høye pengepremier i Riyhadh og at dette farget mange av spillernes valg da de svært gjerne ønsket et stort av prispotten. Da ble det viktigere for enkelte å safe inn en høy plassering – enn å gamle på å vinne eller tape for så å enten gå helt til topps eller ned med skuta for full musikk. Å gå ned med skuta var nok ikke noe valg for spillere som Bu og Anand og begge viste sin storhet var å slå kompromissløse Magnus og ved å ende opp i topp-10 av tabellen.

At Bu spilte minst 6 svært lite flatterende remiser og at Anands 4-5 stormesterremiser var skamfulle er det liten tvil om. Allikevel vil jeg berømme Anand for hans reise til runde 15 der han møtte nettopp Bu og tok en svært kort svartremis. Anand burde med sin lange erfaring selvsagt spilt det partiet helt ut – satset på å vinne og i hvert fall kjempet om gullet også på brettet. På den annen side var det nettopp en strategi med mange hvileskjær som var den eneste mulige for Anand dersom han skulle ta dette hjem i en alder av 48 år. Anand kjempet på, tok sine hvileskjær underveis og fikk dermed en mye lettere reise enn Magnus. Dermed gikk aldri luften ut av inderen og han hadde sågar plenty med krefter igjen til å sette det 22 år gamle vidunderet Fedoseev på plass i omkampen om mesterskapet med sifrene 1.5 – 0.5. Allikevel har jeg en bismak i munnen når en spiller som bevisst spiller på remis i fire av de fem siste rundene – går helt til topps!? Caissa, hvor var du da vi trengte deg som mest?

11. runde:

Magnus møtte i 11. runde Levan Pantsulaia (2612) med de svarte brikkene – en systemspiller som setter seg opp med d4, kongefianchetto og d3, c4 nærmest uansett hvordan svart angriper begivenhetene. Mot slike spillere skal en gjør tre ting. Det første er å gjøre hjemmeleksa si slik at en får en teoretisk bra stilling ut fra start – det er alltid mulig mot systemspillere da det ikke finnes det ultimate systemet en kan spille uansett mottrekk i sjakk. For det andre skal en nøye seg med akkurat det – å få en helt OK stilling å spille. Å tro at en blir den første i historien som finner opp et nytt hjul, og knuser dette systemet en gang for alle, er blåøyd og jeg har ikke tall på hvor mange sjakkspillere som blir overambisiøs straks en oppdager at en spiller mot en systemspiller. Det kan nemlig oppfattes som provokativt. For det tredje skal en se på det lange perspektivet – å utbytte sjansene som byr seg på sikt ved å være tålmodig – du renner ikke et g3-system ned i senk.

Magnus gjorde alt dette. Han spilte en kjent og kjær respektfull åpning med svart og de svarte brikkene ble hans gave under dette mesterskapet. Magnus tok 7 av 8 mulige med svart og mer kan en ikke be om på dette nivået. Hans bane ble at det ikke gikk like godt med hvite brikker. Mot Pantsulaia spilte Magnus d5, Lg4 fulgt av e6, c6 Sf6 og Ld6 – et trygt system som ikke gir svart noen som helst hodepine. Nøkkelen til suksess var Db8!, som i hvert fall jeg merket meg som et sterkt trekk, og svart var og ble solid.

Pantsulaia kjempet som en løve når Magnus fikk inn et sterkt kongeangrep og dess sterke Magnus spilte, dess sterkere motstand bød Pantsulaia på i benk. Magnus måtte dermed virkelig jobbe for seieren, men seier ble det og den kom som bestilt. Allikevel må det ha kostet mer enn noen ante å kjempe så hardt gjennom hele 67 trekk i dette partiet. Magnus begynte allerede å bli utmattet. Hadde Magnus nailet dette partiet tidlig gjennom kraftfullt spill ville han spart både krefter og fått flere stjerner av Sjakkfantomet som kun har 7 av 10 mulige stjerner å gi for dette vinstpartiet. Noe skurret i maskineriet til Carlsen.

12. runde:

Så kom stunden alle ventet på. Ingen hadde så langt tatt ansvar for å gi Vladimir Fedoseev bank. Den 22 år gamle russiske jyplingen ledet på dette tidspunkt turneringen og noen måtte stoppe på han og selvsagt tenkte alle at Magnus var rett mann til jobben. Det få hadde tenkt var imidlertid hva som ville skje om Magnus-toget løp løpsk – hvem ville stoppe han når alle røkte fredspipe, snakket om Woodstock’69 og sang antikrigsanger og lallet med? Svaret på det spørsmålet er Magnus selv – Magnus viste å sette en stopper for seg selv og det skjedde i runde 13.

Magnus valgte igjen en særdeles klok åpning – han droppet flankeforsvar som han hadde stor suksess med mot litt svakere motstand og betrodde seg til noe mer solid – spansk åpning. Der gikk Fedoseev tidlig for en avklaring og han ville trolig spille kun på to resultater – vinst eller remis. Men Magnus var ikke med på de notene – i stedet spilte han uhyre presist – og da mener jeg gudommelig bra for dette skulle bli et knallparti fra Magnus. Han utlignet tidlig spillet og ved trekk 28 kom partene inn i et sluttspill som var litt bedre for hvit – selv om Torstein Bae prøvde å forføre nasjonen med sin positive vinkling – tradisjonen tro – ved å påstå at Magnus sto best som alltid. Magnus selv var av en annen oppfatning etter partiet og innrømmet at han sto nest best i inngangen til sluttspillet, men så skjedde det noe rart. Fedoseev sluttet å spille aktivt, han prøvde ikke å holde en god og aktiv stilling på brettet – i stedet tenkte han kun remis, remis og remis. Det går bra mot 99 av 100 stormestre – for stillingen hans var svært solid – men dessverre for russeren er Magnus den ene det ikke går mot.

Magnus fanget opp at Fedoseev var veldig fornøyd med remis, dermed valgte han å ta litt risiko for å gi Fedoseev sjanser til å gjøre en avgjørende feil. Magnus slengte først frem bøndene sine på kongefløya, så fikk han byttet dronning og i sluttspillet med L mot S fikk Magnus til slutt opp den nødvendige ubalansen til at hvit kunne trå feil. Det gjorde Fedoseev som gikk på et forsmederlig tap i et sluttspill som «ikke kan tapes». Moralen er: Det mest kan tapes og mye kan vinnes om en kjemper hardt nok. Med 84 trekk og totalt 151 trekk i kun to partier siste spilledag var bekymringsfullt – kunne Magnus ha flere krefter på lager? Tja. Magnus vår 10 av 10 stjerner for sitt strålende parti og sin harde kamp mot Fedoseev.

13. runde:

Hvit mot Wang Hao var en fin trekning for Magnus i den vanskelige og ulykkelige 13. runde. Vanskelig fordi Magnus hele veien hadde jaktet på teten og fordi det nå var blitt han som ledet og som alle jaktet på. Dessverre gjorde Magnus, slik jeg ser det, to skjebnesvangre valg i dette viktige partiet. Det perfekte matchstrategien må ha vært å spille hardt og kontant på vinst med hvit for så å ta et hvileskjær med svart i 14 runde og så se an situasjonen før siste runde. Da ville Magnus sittet i førersetet og samtidig trolig fått hvilt litt. I tillegg ville han lagt en slagplan som ikke skapte unødvendige mange scenarier å forholde seg til.

I stedet spilte Magnus det skammelig slappe 5.Te1 i Berlinforsvarets hovedvariant. Kjære Magnus – ikke la oss se det trekket igjen før du spiller på remis – det hverken er eller blir hvits beste vinstvåpen mot spansk. Dermed fikk Wang Hao en lett reise videre og da Magnus rotet bort to tempi med dronningen, ble stillingen svært lik og kun kosmetiske ting skilte de to partenes stilling i en svært jevn stilling. Riktignok hadde Magnus små fordeler som bønder på rett farge og en litt sterkere løper, men vinstsjanser? Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men så steg håpet da Magnus fikk inn c4-c5! uten at Wang Hao slo av på c4 og tok sine sjanser. Dermed fikk Magnus en plan – b4-b5 – men Wang Hao kontret planen elegant ved å bryte med b6 selv, i grevens tid, og partiet gikk mot remis. Det ble da også remis etter 52 trekk, men det var 47 trekk for mye da Magnus nok kunne tilbudt Wang Hao en tidlig remis hvis han ikke tenkte å hoste opp noe bedre enn 5.Te1. 203 trekk på tre partier er mye og ballongen til Magnus sprakk i oppgjøret mot Wang Hao – energien og lufta gikk ut av helten vår som fikk en tøff slutt på mesterskapet. Magnus får 4 stjerner for sin famling og sin tafatte turneringsstrategi på dette tidspunktet. Her glapp nok gullet.

14. runde:

I nest siste runde møtte Magnus det 19 år gamle fartsvidunderet Artemiev som er helt oppe i toppen av verdensrankingen i lynsjakk og ikke langt fra den ypperste eliten også i hurtigsjakk. Dette partiet ble ikke så langt, men Magnus burde hatt 1.5 av 2 i runde 13 og 14 for å være i posisjon før siste runde – og dermed håpet han nok å få noen vinstsjanser i midtspillet i dette partiet. Men russiske Artemiev ville det annerledes – den unge gledesdreperen spilte firspringerspill med overgang til den skotske varianten – og der er spillet ganske kjedelig egentlig. Dette var Ragnar Hoens hvitvariant mot kongebondeåpningen i sin tid og Bnejamin Arvola spiller åpningen i vår tid – men farlig regnes den ikke som.

Magnus klarte allikevel igjen å gjøre et merkelig åpningsvalg da han slo av på c4 etter Artemievs forsøk på å splitte bøndene. Dermed gikk luften ut av både stillingen og av Magnus og selv om det endte med remis – var det ikke et spesielt bra parti fra Magnus da han aldri genererte noe. Resultatmessig viste det seg å være helt OK allikevel, da remisene haglet inn på de andre toppbordene også. Et nært feilfritt parti på mange møter – men med to psykologiske valg som kanskje kunne vært gjort bedre!? Å spille hovedvarianter mot pur unge spillere er sjeldent lurt og dxc4 er det vanskelig å tro på. 8 stjerner til Magnus for dette partiet.

15. runde:

Magnus satt på de beste kortene før siste runde da han ledet hele feltet sammen med Anand før det braket løs og her spilte Magnus hvit mot Grischuk, mens Anand møtte ha svart mot Bu. Når Anand mot Bu endte remis etter kun 11. trekk visste Magnus at han ville vinne med seier mot Grischuk. Men når lufta går ut av en ballong – stopper hjernen å fungere ordentlig. En kan faktisk gjøre de merkeligste valg. Et slikt valg var det å tillate Grischuk å spille kongeindisk med svart og et slikt merkelig valg var det å tillate svart Smyslov-manøveren e5-e4-e3! som ga svart et meget farlig spill! Manøveren til Smyslov har sikkert vært kjent lenge før Smyslovs tid – og vi husker den alle godt fra 2. matchparti i Sevilla i 1987. Ja, det partiet der Karpov nedsablet Kasparov etter å ha startet partiet med e5-e4!-e3!? og laget en liktorn nært hvit sin konge.

Magnus sto virkelig kjipt etter at Grischuk fikk inn denne kjente vendingen og han visste det. Desperat lette han etter måter å ofre materiell på for å få praktiske motsjanser og på et tidspunkt i partiet dukket det opp en gylden sjanse for Magnus til remis – men kun på dette ene tidspunktet. Magnus kunne nemlig spilt det enkle 23.De4! som ville gitt han ressurser til å holde minst remis. Det trekket fant ikke Magnus – dermed stengte Grischuk butikken – sveivet inn den norske storlaksen som satt på kroken og kunne feire at det likevel ble en pen pengepremie på han. Pent spill av Grischuk – men dette ble alt for enkelt. Magnus får kun 1 stjerne for dette partiet, som er noe av det svakeste jeg har sett han spille i hurtigsjakk på lang, lang tid.

Dermed endte et spennende mesterskap med denne tabellen:

De 10 beste i VM i hurtigsjakk 2017:

1. Vishy Anand 10.5
2. Vladimir Fedoseev 10.5
3. Ian Nepomniachtch 10.5
4. Bu Xiangzhi 10
5. Magnus Carlsen 10
6. Alexander Grischuk 10
7. Boris Savchenko 10
8. Rauf Mamedov 10
9. Gadir Guseinov 10
10. Peter Svidler 9.5

 

Her er Magnus sin viktige seier mot Fedoseev fra 12. runde: