Ble Ian Nepomniachtchi bønnhørt av Caissa da han slo Magnus?
Foto: Arrangøren i London  |  Lennart Ootes

Så fortsatte festen under London Chess Classic for russeren Ian Nepomniachtchi som vant sitt tredje strake parti – denne gang mot vår egen Magnus Carlsen. En småsyk Magnus spilte den dårligste sjakken jeg kan huske han har spilt på over to år i partiet mot Nepo. Ikke siden Norway Chess 2015, der Magnus tapte hele fire partier, har Magnus spilt så horribel sjakk som mot sin nemesis fra Russland i dette oppgjøret. Strengt tatt satte Ian Nepomniachtchi seg i sterk respekt hos Magnus alt som barn. Da Magnus var 11 år gammel kom nemlig det første nederlaget for Magnus mot Nepo i EM for Ungdom 2002, og vel ett år senere kom det neste i VM for Ungdom 2003. Etter det ville ikke Magnus spiller mer i aldersbestemte klasser – noe som helt sikkert hadde en del å gjøre med at han ikke vant noe mesterskap i de to årene som han prøvde seg, men som først og fremst skyldtes at han ble stormester bare 13 år gammel og fikk bedre turneringsinvitasjoner – mot sterkere motstand – rekende inn på ei fjøl. Nepo slo også Magnus i 2011 i Tata Steel, og med seieren i London nå, så er han dermed oppe på +4, =4, -0 mot Magnus! Hva gir du meg? Ian Nepomniachtchi leder også Londonturneringa og ser ut som en sikker vinner av London Chess Classic 2017 – for en bombe! Mannen er nest lavest rangert i feltet og har over 100 fete elopoeng mindre enn vår gullgutt, også ypper han til strid! Eller skal vi si – han hadde i hvert fall det…

Ja, for Magnus er en blek skygge av det han engang var, og han trenger virkelig en totalforvandling for å komme tilbake til spillet i de gode gamle dagene der han regjerte sjakkverdenen med jernhånd. En turneringsseier på Isle of Man i høst er ikke godt nok for en spillende verdensmester som ønsker å fremstå som verdens klart beste sjakkspiller. Fakta er at Magnus ikke har vunnet en klassisk superelite-turnering siden sen-sommeren 2016. Da vant han i Bilbao i Spania i juli. I årets Norway Chess husker vi sågar at Magnus på hjemmebane kun skrapte sammen 4 av 9 mulige og endte nest sist – taper han mot Aronian i London nå i siste runde kan det bli like forsmedelig. Magnus er nemlig på 50% score etter åtte runder og han kunne fort ha tapt hele fire partier i London i år – det samme som han tapte under Norway Chess for to år siden som en all time low. Nei, konklusjonen blir at en spillende verdensmester må ta grep når en slik situasjon oppstår og røske opp ondet ved rota. Det gjorde Kasparov flere ganger – blant annet i 1996 da Kramnik var oppe og fratok han ledelsen på verdensrankingen per 1/1-1996. I say no more.

Partiet mellom Magnus og Nepo ble en berg og dalbane, der Magnus fikk sjanse på sjanse til å ta grep om stillingen, og til å få noe mer ut av den – han fikk til og med muligheten til et nydelig offerspill på h6 – noe han siklet etter lenge. Men når pila gikk opp, så gikk også pila ned igjen – for sjansene ble forspilt og i lett tidsnød begynte så Magnus å regelrett «bukke». Ikke et slikt høflig bukk som en gjør foran kongen, men en slik ekkel bukk som utgjør en sjakklig blemme.

Først kom den lille bukkene bruse trippende over C6-brua da han spilte bort all fordel med Sc6?, så kom den mellomste bukkene bruse gående, da han tillot Nepo å snappe en hel bonde da tårnet hoppet over C6-brua og slo på c5. Og så kom den store bukkende bruse, da Magnus spilte dronningen opp på C6-brua, og tillot Nepo-trollet å finne det vinnende Da4! Det vant en hel offiser og dermed kunne trollet vinne hele London-turneringa til odel og eie. Å snipp, snapp snute – så var det sjakkeventyret ute.

Magnus synes for øvrig å være i fritt fall i langsjakk for tiden og da gjør ikke en svale som Isle of Man noen sommer. De ypperste konkurrentene har begynt å kjenne blodsmak i kjeften når de møter akkurat Magnus, de leser han stadig bedre og bedre og går inn i mer taktiske ladede stillinger enn på lenge og da har det vist seg at feilene kommer – grove feil Magnus ikke gjorde for noen få år siden.

Erkerivalene i amerikansk sjakk, Nakamura og Caruana spilte mot hverandre i denne åttenderunden der Nakkis kom best ut av en Nimzoindisk åpning. Han fikk dermed spille på bare to resultater, men Nakamura sin forse er ikke trykkspill uten taktiske muligheter – der en bare skal skvise inch for inch. Nei, han vil ha taktiske landskap der han kan spille på små og stor triks – eller et angrep han kan boltre seg med. Det fikk han aldri mot Caruana som hvit, og da ble dette partiet remis etter 43 ganske så udramatiske trekk.

Adams kom til bokseringen med to stygge smultringer fra de to rundene før. Han måtte rett og slett stoppe blødningen! Da er det godt å ha de hvite brikkene. Hvorfor Aronian ikke fikk blod på tann i møtet med jumbo Adams, og pekte seg ut det skadete byttet som jaktobjekt i denne runden – se det skjønner jeg lite av! Han spilte rett og slett spansk og et Berlin-forsvar der hvit har en enkel oppskrift å følge for å få remis. Nemlig 5.Te1!? fulgt av 6.Sxe5 og etter dette særdeles slappe spillet er remisen vanskelig å unngå for svart. Den oppskriften fulgte selvsagt en meget glad Mickey Adams, og remis ble det på han, og det etter kun 27 trekk. Aronians lodd ble nok at han har et svært snevert åpningsrepertoar der skarpe ting som siciliansk ikke inngår – han har rett og slett ikke spesialverktøy nok for en slik spillsituasjon der han må vinne med svart – og har han dem vil han ikke røpe dem før kandidatturneringen der slikt virkelig teller!

Wesley So fikk mot seg en Bogohybrid da han spilte sin kjære katalanske åpning som han jo har høstet store suksesser med tidligere. Han fikk etter det en liten fordel å jobbe med gjennom et langt oppgjør der hvitfeltsløperen til svart var uten klare arbeidsoppgaver, og den trakk dermed ned på helhetsinntrykket til motstander Karjakin sin stilling. Men vesle So fikk ikke noe stort til og dermed ebbet dette oppgjøret mot Karjakin ut i remis etter hele 56 trekk – rundens lengste parti som også varte lengst i tid!

Lagrave fortsetter å spille tamt med hvit. Jeg forstår i hvert fall ikke hvorfor han spiller italiensk skolesjakk i stedet for mannfolksjakk med hår på brystet og høy sigarføring. Han er da både voksen, teoristerk, et arbeidsjern og ikke minst regnesterk og taktisk anlagt? Da er det andre åpninger som ville kledd han bedre spør du meg. Men disse spillerne ser ut til å følge moten slavisk – i stedet for å være kreativ og skape moten for massene slik ekte mestre skal gjøre. En spiller som Vachier-Lagrave blir selvsagt aldri en banebrytende spiller som Fischer eller Kasparov som virkelig skapte trender, men han blir ei heller blant de nest beste om han ikke får skikk på hvitspillet sitt. Men svart er han nemlig nifs – og derfor er det litt synd å se han så tafatt som i oppgjøret mot Anand i åttende runde der partene tok remis etter kun 27 trekk etter en trekkgjentakelse.

Da gleder vi oss til siste runde i London der mye står på spill!

 

Runde 8: Søndag 10. desember

• Magnus Carlsen  0-1  Ian Nepomniachtchi
• Mickey Adams  1/2-1/2  Levon Aronian
• Hikaru Nakamura 1/2-1/2  Fabiano Caruana
• Wesley So 1/2-1/2  Sergey Karjakin
• Maxime Vachier-Lagrave 1/2-1/2  Vishy Anand

 

Runde 9: Mandag 11. desember

• Ian Nepomniachtchi – Maxime Vachier-Lagrave
• Vishy Anand – Wesley So
• Sergey Karjakin – Hikaru Nakamura
• Fabiano Caruana – Mickey Adams
• Levon Aronian – Magnus Carlsen

 

Resultatlisten etter 8 runder:

1. Ian Nepomniachtchi 5.5/8
2. Fabiano Caruana 5
3. Maxime Vachier-Lagrave 4.5
4. Wesley So 4
5. Levon Aronian 4
6. Magnus Carlsen 4
7. Hikaru Nakamura 4
8. Michael Adams 3
9. Viswanathan Anand 3
10. Sergey Karjakin 3

 

Turneringens offisielle hjemmeside

Partiene hos Chessgames.com og en tabell

Video av 8. runde med Yassir Seirawan, Maurice Ashley & Co på Youtube

Her er Magnus sitt tapsparti fra åttende runde i London: