Magnus Carlsen vant for 4 år siden VM-matchen mot Vishy Anand i Chennai
Foto: Anastasiya Karlovich

Det var på denne datoen det skjedde – for akkurat fire år siden. På samme dag ble det markert at det var akkurat 50 år siden John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas. Vår egen Magnus Carlsen ble på samme dag verdensmester i sjakk. Det skjedde 22/11-2013 i Chennai i India.

Magnus dro over til løvens hule – spillets opphavssted India og Anands fødeby Madras, som nå mer bærer navnet Chennai, for å spille mot nettopp Tigeren fra Madras – i Madras. Men tigeren var nesten død – tiger var han i hvert fall ikke lenger. Kraften i Anand, som en gang gjorde han til verdens beste sjakkspiller – kraften som fikk han til å spille raskere enn noen andre på kloden og kraften som fikk Kasparov til å bli søkkimponert over regneferdighetene hans hadde tapt seg kraftig fra 2008 da Anand våget alt og spilte en fantastisk VM-match mot den russiske verdensmesteren Vladimir Kramnik i Bonn – i Chennai våget han slett ikke noe tilsvarende prosjekt.

Du må våge for å vinne heter det – og der ligger det en dyp sannhet forankret. Magnus på sin side hadde hærfører Hammer som hovedsekundant og folk som Eljanov og Fressinet i teamet sitt. Trolig var også jevngamle Ian Nepomniachtchi sekundant for Magnus under VM-matchen selv om Ian, så vidt jeg vet, aldri selv har røpet seg. Han var nemlig sekundant for Magnus i opptakten til VM og han droppet å spille det individuelle Europeiske mesterskapet den høsten – og var altså etter alle solemerker med i team Carlsen for å krydre retten. Ja, for det er ingen tvil om at Magnus sitt spill bar frukter av først og fremst rutinerte, og posisjonelt sterke Eljanov, og sindige og hardtarbeidende Hammer. Magnus sin resept i denne matchen var nemlig å spille posisjonell sunn sjakk der det ble mange trekk, mye materiell på brettet og mange lange sluttspill der mye kunne gå galt for Anand. Altså i sum mye sjakk rett og slett! Dermed ville den beste sjakkspilleren vinne og det var på dette tidspunktet i tiden utvilsomt Magnus som var best av de to.

Derfor skulle vi hatt denne matchen 3-4 år tidligere – da hadde kampen vært reell og da ville vi fått et blodig oppgjør der Anand ville trodd på seg selv og sitt prosjekt. Slik denne matchen utformet seg ble Anand mer og mer usikker, og da han tapte det 5. og 6. matchpartiet, var det i realiteten nesten over. Alt Magnus trengte å gjøre etter dette var å gi Anand nok taulengde til å henge seg selv – altså til å gjøre nok en avgjørende feil. Magnus sin strategi i denne VM-matchen var genial – han ville spille mye sjakk, han ville utfordre Anand i sluttspill og han ville kverne i den 5. og 6. time. Allikevel er jeg glad Magnus har flere strenger å spille på og at han ikke for alltid vil bli husket som gutten som var best uten dronning.

På Kasparovs tid handlet mye om initiativet i sjakk. En spilte opp en stilling, tviholdt på initiativet som et godt fotballag tviholder på ballen – og byttet det ikke ut mot en terrengfordel eller en strukturfordel slik en ofte gjør i dag – og når så partiet nådde et sitt klimaks, der komplikasjonene ble spilt ut, eksploderte det og en part tapte eller det ble remis. Dette var nesten en mal for mange av Kasparovs partier. Han spilte rett og slett ikke mange lange sluttspill og han styrken hans lå i de store komplikasjonene og i rent angrepsspill. Anand ble utspilt av Kasparov i VM-matchen i 1995, og etter det ble han selvsagt farget av Kasparovs spillestil. Den spillestilen burde han derfor tatt med seg inn i matchen mot Magnus i større grad enn det han gjorde. Mer aktiv sjakk, mer frempå i åpningsspillet med sicilianske varianter og harde slag over nettet – ikke lange baller langs kantene for å bruke tennisspråket. Da ville han trolig fått mer til, og kanskje ville selvtilliten vokst og holdt helt inn til kampslutt – og i så fall ville det blitt en helt annen match.

Men det ble det ikke. Magnus vant jo både det 5. og det 6. matchpartiet i lange sluttspill og Anand klappet sammen. Når Anand så fikk taulengde nok til å henge seg selv i det 9. matchpartiet – gjorde han det og da var det gjort. Magnus kunne dagen etter spille en trygg remis og bli den 16. verdensmesteren i sjakk. Eller trygg og trygg fru. Monsen – Magnus hadde gode sjanser til å vinne underveis – men dette var ikke dagen å vinne på – remis var nok og det spilte kanskje Magnus et lite puss. Uansett fikk vi den 22/11-2013 en norsk verdensmester i sjakk og det er godt å tenke på fire år senere at Magnus fortsatt er verdensmester i sjakk og at vi – selve blo’fansen – fortsatt er hans fremste heiagjeng. Du følger også med, håper jeg?
Fortsett med det!

Her er det spennende 9. matchparti som ble spikeren i kista for Anand: