Dørgende kjedelige saker
Etter det episke oppgjøret i 6. runde var det duket for 7. runde som ble dørgende kjedelig. Begge parter spilte feilfri sjakk, begge parter fulgte forhåndsanalysene sine til punkt og prikke og ingen våget å ta discoskoene på og rocke han på dansegulvet. It takes two to tango – og her var den ingen som ville by opp til dans. Nepo besvarte nok en gang Magnus sitt kongebondespill og spansk, med en anti-Marshall med 8. a4, og partene gikk rett inn i en ny teoridiskusjon etter 8… Tb8 9. axb5 axb5 10. h3 som spilt før. I det 13 trekket gikk de ut av tidligere kjent teori, og Nepo gikk for avbytter og forenkling. Avbytte og forenkling ble det og etter 30 trekk var det et sluttspill med tårn og tre bønder mot tårn og tre bønder og remisen var avklart. Partene måtte spille til trekk 41 før de kunne tilby remis for å følge regelverket, det gjorde de og remisen var et faktum. Kjedelig – dørgende kjedelig, men akk så forståelig. Nepo var nemlig hvit og måtte ha seg en dag med hvile før det vanskelige svartpartiet søndag. Hadde han gått direkte til verket for å spille på seier og et comeback, ville han fort gått på tilt og spilt noe spontant, som hadde rammet han selv. Et tap til tåler han ikke, da er matchen helt kjørt. Slik sett er Magnus trolig noe over 90% sjanse ut fra kjente faktorer i øyeblikket – dette vinner han håper vi.
Magnus on which World Championship match he would have liked to watch between any two players of any era – Kasparov vs Karpov, Seville 1987, closely followed by Alekhine vs Capablanca, Buenos Aires 1927 pic.twitter.com/bg547rkG4C
— ChessBase India (@ChessbaseIndia) December 4, 2021
Så måtte partene roe seg
Det var ingen tvil om at Magnus var sliten etter 7 timer og 47 minutter med sjakk fredag i 6. matchparti. Han spilte da også et av historiens tøffeste fighter spilt på et høyt nivå med så mye god sjakk og så mange kritiske øyeblikk. Jeg elsket partiet fordi jeg elsker det lett ufullkomne. Ikke en perfekt Ming vase, men en brukt vase med personlig touch. Det samme gjelder et hjem – det skal være litt levd liv på veggene og en personlig stil i omgivelsene. Også når det kommer til sjakkpartier er det viktig med en personlig touch. Når det gjelder Fischer var klarheten og den røde tråden hans signatur i partiene. Når det gjelder Karpov var hans Boa constrictor-strategi, som fratok motspilleren alt motspill og klemte han ned, selve Karpov-signaturen. Kasparov var angrepsspillets mester og han vant sine beste partier ved å spille mot svakheter og vinne i angrep eller ved taktikk. Kramniks stil var posisjonelt dyp og strategisk. Han stryke lå i å utspille motstanderen ved å bygge opp mange små fordeler. Anand var en universell mester med sans for alle aspekter i spillet. Hva er så verdensmesteren touch – hva skaper hans beste partier? Jeg vil si at Magnus sine aller beste partier består av en et stort aspekt av posisjonelle konsepter brukt i et og samme parti. Han spiller på så mange strenger – og har et større våpenarsenal enn noen andre i historien, dessuten er han rå i sluttspill. Hans styrke, slik jeg ser det, er den dype forståelsen for spillet. Han skjønte f.eks. i 6. matchparti og dronningen ville få problemer mot T+S+ 2 bønder hvis hvit samlet styrkene på en fløy og brukte kanten av brettet til skjerming. Magnus sin naturlige sjakkforståelse er enorm og det er morsomt å se han spille!
«Game 7 was a rather calm game after the titanic struggle of Game 6. As usual, GM Alejandro Ramirez is ready to explain the subtleties of another Ruy Lopez.»https://t.co/G8mO9TNZbn
— David Llada ♞ (@davidllada) December 4, 2021
Verdensrekord i sikte for Magnus!
Sjakkfantomet melder nå at det nå er en «verdensrekord» i sikte for Magnus. Så langt har han spilt VM-matchen til et snitt på 6.2 – det er svært oppsiktsvekkende! Historiens beste VM-kamp ble spilt av Kramnik i år 2000 – da han slo Kasparov etter genialt strategisk spill. Kramnik spilte matchen på 7.1! Kasparov var helt nede på 9.1 – men det hjalp lite. Det skulle gå mange år til noen var nede på slike tall igjen. Men i 2018 i matchen mellom Magnus og Caruana ble det igjen stillingskrig, perfeksjon, mange remiser og mye nær perfekt sjakk. Magnus spilte på 8.42 i denne kampen, mens Caruana spilte langsjakkdelen helt nede på 8.25 – historiens nest laveste målinger meg bekjent. Kramnik sin rekord fra 2000 står seg altså i en VM-match og den er å spille på 7.1. Caruana har nest beste notering gjennom historien på 8.25, Magnus har den tredje sterkeste noteringen på 8.42 cpl. Men i år skjer det ting. Partene bruker computere, AI og stor computerkraft og er dessuten rimelig sitting duck – begge to. De graver seg ned i skyttergraver og skyter løs på kjente varianter hos motstanderen. De tar få virkelige sjanser, og det kan være en sjanse i seg selv for den sterkeste spilleren. Kort sagt – Magnus er nede på 6.2 cp så langt – og Nepo har 7.3 cp. Det er en virkelig en knallhard kamp vi er vitne til.
Hvorfor skal vi ta tallene med en klype salt?
Vi har alt sett at større kompleksitetsgrad gir mye større feilrate. Vi skal defor være forsiktig med å hylle spillerne for feilfritt spill, når en stor del av årsaken er at de følger de samme variantene, de ikke våger å ta sjanser eller å komplisere og begge er ubevegelige mål. Dessuten kan ikke disse tallene sammenlignes med f.eks. Fischer – Spassky 1972 der det ble spilt ekte sjakk. Den matchen var et kunstverk uten maskinanalyser, uten en uttømt åpningsteori og med stor kreativitet, variasjon og kamp. Den kalde krigen var da også sjakkens storhetstid og således kan intet topp Fischer-Spassky 1972. Men at Magnus ikke er en kunstner, men en håndverker som reproduserer det andre har funnet opp i stor grad, gjør ikke det han holder på meg lite imponerende. Mens Fischer var en vitenskapsmann, kunstner og sportsmann er Magnus sportsmannen over alle. Det er også tidlig å konkludere – mye kan skje og vi skal huske at Nepo fortsatt har sine sjanser og at Magnus må passe på.
La oss kose oss med litt norsk selvgodhet på en dag som denne. Toppnyhetene i den legendariske avisa «Sovjetskij sport» i dag? Carlsen og Haaland #nrksjakk pic.twitter.com/MKx0062K0M
— Atle Grønn (@atle_gr) December 4, 2021
Gudommelig eller djevelsk sjakk, takk?
Det er altså for meg et interessant spørsmål om vi vil ha gudommelig eller djevelsk sjakk! Vil vi ha partier som nærmer seg det nivået et menneske kan spille på ved hjelp av å memorere mest mulig og å spille så solid som mulig? Ikke ta noen sjanser, ikke komplisere, unngå for stor ubalanse og spille for å ikke tape og vente på en avgjørende seier? Ha Gud som forbilde – den perfekte sjakken som skinner og er så (skinn-)hellig? Eller vil vi ha litt djevelsk sjakk? Sjakk med stor ubalanse, sjakk som tar sikte på å vinne partiene, sjakk som skaper risko, lett spekulasjon og som spiller på det menneskelig element på brettet? Jeg tenker at vi vil spille mannen også – både brett og mann! Vi vil ha både komplikasjoner og vi vil å klare, logiske og instruktive partier. Vi vil ha både gudommelig sjakk og vi vil ha djevelsk sjakk! Vi vil rett og slett ha begge deler i skjønn forening. Det vi vil ha under et VM er en konfekteske med sjokoladebiter i alle varianter – slik at vi hver dag får en ny bit å smake på. Vi håper at en part våger å strekke strikken, reise seg i båten eller gyve løs på motstanderens stilling. Så vi sier til spillerne som Ole Brumm, ja takk – begge deler!
En gammel klassisker fra Sjakkfantomet kom på TV som dagens nøtt i dag
Vi venter på fortsettelsen
Det var hur viktig som helst for Team Nepomniachtchi at han holdt det 7. matchpartiet så lett og at det var han som tross alt sto best underveis. Ha måtte komme lett unna nå, han måtte spare krefter for biffen er mør. Magnus vil prøve søndag. Han vil prøve medium hardt tror jeg for han ønsker å drepe denne matchen. Vinner Magnus søndag er saken biff! En blødig biff faktisk – for det er Nepo servert og fordøyd. Resten blir som en transportetappe slik Magnus hadde det mot Anand alt i 2013. Nepo sitt håp og hans 8-9% sjanse i matchen ligger i å fortsette i samme spor som til nå, men noe større aggresjon i hvitpartiene. Soliditet, soliditet og soliditet med svart og så serve i det 9. matchpartiet hardere enn i dagens parti. Ny variant – nytt pågangsmot – nytt håp! I det 11. partiet bør han gå enda hardere til verks, men ikke all in. Ingen grunn til å brenne alle bruer før kampen går mot slutten. Først i det 13. matchpartiet tenker jeg at Nepo må satse alt hva rem og kluter kan holde, og øke både komplikasjonsgraden og ubalansen i stillingen. Jeg gleder meg til fortsettelsen, god sjakk folkens!
Tegning for Sjakkfantomet: Magnor Pettersen
Likte du denne analysen og følger VM hos Sjakkfantomet? Støtt bloggen!
Litt VM-statistikk for nerdene
Det er med dagens parti spilt 1037 VM-partier i historien. Da tenker jeg på alle VM-kamper fra 1886 frem til i dag, men ikke kampene som FIDE-arrangerte i den uforsonlige tiden. Jeg tenker også på VM-turneringen i 1948 og VM-turneringen i Mexico i 2007. Litt statistikk fra disse partiene er interessant lesning.
De fire store åpningstrekkene:
1. d4 gir 56% i 462 partier
1. e4 gir 58% i 403 partier
1. c4 gir 60% i 107 partier
1. Sf3 62% i 62 partier
Hvilke åpningstrekk spilles mest (gul) og scorer best?
Du finner en Lichessanalyse her
Magnus spilte en trygg svartremis i 7. matchparti
Aktuelle lenker:
- Chess24: Carlsen-Nepo 7: ‘Magnus leads at halfway’
- Chess.com: ‘Confident Carlsen Equalizes Easily’
- Bergens rapport
Takk for bloggingen, spennende å lese dine tanker og dine analyser av partiene! Også artig at et parti fra deg var dagens oppgave på NRK, velfortjent! Lykke til videre og fortsatt godt VM!
Takk for det, Andreas. Plutselig fikk jeg 4, 5 meldinger med bilde av meg selv på TV-skjermen 14:09 i dag på messenger – da skjønte jeg at det var ugler i mosen 😉
Hyggelig at du følger VM hos Sjakkfantomet – tror vi har flere minneverdige øyeblikk foran oss.
Hei! Tror 8.partiet i dag kan bli et nøkkelparti i matchen. Magnus har hvit og han kommer nesten garantert til å gå for å ta helpoenget i dag. For med seier til Magnus i dag så er det kjørt for Nepo. Enig i det du sier om at Magnus ikke vil gi alt men heller presse litt over middels. Ingen grunn til å ta for stor risiko. Men litt må man våge for å vinne. Slik som i det 6.partiet. Artig at du sammenligner 6.partiet i Carlsen-Nepo med det episke 13.partiet i 72-matchen. Satt også å tenkte i de baner de siste 30-40-trekkene på fredag. Selv om sluttspillet og det materiellet som er igjen er ulikt i de to partiene så har de mye til felles. Men vi kan konkludere med at man må ta noen kalkulerte risker for å oppnå noe. Spiller man for politisk korrekt så blir det remis…eller enda verre: Tap😉
Takk for hyggelig kommentar Jonny!
Ja, det viste seg å bli litt av et nøkkelparti – spot on der! Også enig i at den må ha litt guts for å bli verdensmester – Caissa har aldri falt for noen pusegutter.
Banner jeg i kirka hvis jeg sier at VM-matchen i 1972 var den minst interessante VM-matchen som ble spilt på syttitallet?
Da banner du i kirka fordi matchen i 1972 har så mye mer rundt seg enn bare spenningen om hvem som skulle vinne. Matchen var enorm!