Bobby Fischer ville fylt 78 år på denne dag
Det går fortsatt gjetord om han – mannen som egenhendig nedla hele det sovjetiske kostebinderiet og ble verdensmester i sjakk på skuldrene til Botvinnik, Smyslov, Tal, Petrosian og Spassky! Sovjetiske spillere hadde altså dominert sjakken i tre 10-år da Fischer kom inn i manesjen med krutt og sprengte seg vei inn på tronen som verdensmester i sjakk. Hans hemmelighet var tredelt slik jeg ser det. Først og fremst var han en lynende intelligent spiller med stor mental kapasitet og forståelse for spillet. Ja, han var så skarp at han nok vandret på grensen mellom geni og galskap i perioder av livet, men frem til VM-matchen i 1972 var han bare eksentrisk, men sylskarp. Du vinner ikke verdensmesterskapet i sjakk uten en slik egenskap – et stort intellekt!
Denne flotte tegningen henger over kontorpulten til Sjakkfantomet!
Tegning: Rolf Klaudiussen
Smart fyr som brukte hele intellektet sitt på sjakk
Fischers intellekt var ikke alene nok til å gjøre han god. EN IQ på 187 kommer en langt med og i sjakkhistorien kan nok bare Lasker matche han der. Men Fischers lille hemmelighet den gang var arbeidskapasiteten hans – ingen jobbet mer eller hardere med sjakken enn Fischer, han var sågar smart nok til å lære seg russiske for å få tilgang til de beste kildene om sjakk. Han arbeidet gjerne om natten og ofte sto radioen på som selskap med musikk og lettbente programmer. Et av dem var fra Church of God med en karismatisk pastor sin Fischer lot seg bergta av utover 60-tallet mens han nattestid jobbet med sjakken – senere skulle dette få fatale konsekvenser for han da de etter VM-seieren i 1972 klarte å overtale Bobby til både å donere penger og bli del av kirkesamfunnet… Uansett er det fascinerende å lese om arbeidsinnsatsen Fischer la ned – den var enorm.
Fischer under sjakk-OL i Leipzig 1960
Foto: Bundesarchiv | Wikipedia Commons
Sjeldent determinert
Det tredje punktet jeg vil trekke frem er målbevisstheten til Fischer. Det går en røverhistorie som er fortalt av William Lombardy om Bobbys første møte i Manhattan Chess Club. Fischer holdt normalt hus i Brooklyn i New York, en av de litt mer fattige bydeler på 50-tallet. Historien skal ha funnet sted da Fischer var svært ung og som kjent er han født i 1943 – han vandret da over brua til Manhattan og oppsøkte den berømte Manhattan Chess Club i mer prominente strøk. Fischer møtte der en ung William Lombardy som ca. 10 år senere skulle bli stormester i sjakk og som også ble katolsk prest. Lombardy var over 5 år eldre enn den unge Fischer og han spurte unge Fischer hva kan skulle bli? Fischer sa at han skulle bli verdensmester i sjakk og i stedet for å le, sa Lombardy de velvalgte ord om at Fischer da måtte studere sluttspillet i sjakk! Han tok så Fischer inn på klubbens helligste grunn, det flotte biblioteket og der utstyrte han Bobby med et par bærenett med sluttspillbøker. Det sies at Fischer absorberte kunnskapen som en svamp og at han snart spilte fantastiske sluttspill. Han var målbevisst og hadde en sterk karakter alt på dette tidspunktet. Arbeid adler mannen! Fischer selv har likevel sagt at han trolig aldri ville blitt verdens i sjakk om russerne ikke prøvde å holde han nede og fleipe med at han var dårlig. Dette ga ny energi og ny kampånd i kampen om verdensherredømme i sjakk for gutten fra Brooklyn.
William Lombardy analyserer sjakk sammen med Bobby Fischer!
Foto: Wikipedia Commons | Publisert i Chess Life, January 1968, p. 21
Ny spennende bok om Fischer
Jeg holder forresten på med den flunkende nye boka til John Donaldson «His Own World». Der kommer det frem at Bobby deltok i en sterk simultan alt som 8-åring og vakte oppsikt med sitt spill – dette var faktisk første gangen Fischers navn ble nevnt i New York Times. Snakk om vidunderbarn på en tid der slikt ble lagt merke til. Ellers så jeg en rørende TV-opptreden av Bobby Fischer i Carson Tonight Show fra 11. august 1972 på YouTube nylig – stort! TV-showet viser Fischers sanne ansikt på den tiden – en stor mann og en herlig eksentriker med sans for sjakk og andre sære ting. Han løste blant annet en Puzzle Slider med 15 biter på 17 sekunder! Dette må du se!
Fischer i et spennende TV-show fra 1972!
Mikhail Tal og hans spennende sjakk
Over sjakkbrettet har jeg og min treningspartner Evsuld Myagmarsuren på 10 år en Tal-periode der vi på hver trening prøver å få sett et Tal-parti på sitt beste. Jeg blir begeistret og i dagens Aftenposten drodler jeg som gjesteskribent om Tals magi og om hans oppreisning i moderne sjakk. Ja, for mange mente med Tal som med Lasker at han ikke var en fullverdig sjakkspiller, men en som spilte på triks og fanteri. At Tal også spilte på den menneskelige faktor er det ingen tvil om, men når jeg snakker om Tals oppreisning i nye bøker som blant annet Tal – Move by Move av Cyrus Lakdawala og Risk & Bluff in Chess: The Art of Taking Calculated Risks av Vladimir Tukmakov – så baserer dette seg på at sjakken hans viste seg å være nettopp det. En blanding av kalkulert risiko og intuisjon med vekt på aktivt angrepsspill. Nyere maskiner visere da også at aktivitet er viktigere i sjakk enn en kanskje trodde en 12-årsperide fra Anands seier mot Kramnik i Bonn 2008 til Alpha Zero satte skapet på plass i 2017. Etter de nye AI-programmenes inntreden liker ikke bare maskiner aktivitet og dynamisk spill godt, det gjør også den yngre garde! Morsomt!
Tukmakovs bok er blant flere bøker som hedrer Mikhail Tal
Sven, backgammon og sånn
Jeg har som kjent litt for høye krav til meg selv i spill. Selv om jeg har vært oppe på 2560 på Lichess i lynsjakk, føles det ikke helt bra. Synd for en er ikke bedre enn resultatene sine! I backgammon har jeg i hvert fall fine resultater å vise til og nå sist ble Tromsø backgammonklubb nr. 3 av 111 lag i WBIFs online-VM i backgammon for klubblag. På laget vårt spilte Jon Kristian Røyset, Geir Pedersen og undertegnede. Vi kom på 3. plass i VM etter en spennende finale der vi tapte 2-1 for både Tyskland og Sveits i finalespillet. Vi spilte for øvrig helt jevnt med Tyskland i innbyrdes oppgjør på PR-verdier og vi spilte klart sterkere enn Sveits selv om vi tapte mot dem. Terningene rullet slett ikke vår vei. Jeg spilte bedre enn mine motstandere fra både Sveits og Tyskland på 3. bord og jeg spilte fin World Class i finalen. Faktisk spilte jeg hårfint nest best i finalespillet i følge datamaskinens PR-verdier. Jeg spilte VM totalt med 14 matcher á 13 poeng på 4.91 – altså akkurat World Class. Fornøyd med det siden det var mye krevende spill. Mine neste turneringer i backgammon er 1. divisjon nå i vår og VM individuelt online. Der deltar det godt over 500 deltakere som alle har spyttet ca. 500 kr inn i potten. Spennende turnering det! Backgammon kan du spille gratis på Terje Pedersen sin utmerkede server Backgammon Heroes.
Finalespillet i online VM for klubblag snitt 2 13 poengere,
individulle PR-verdier under 5.0 = World Class:
- Dirk Schiemann 1.91
- Sven Wisløff Nilssen 3.97
- Jon Kristian Røyset 4.02
- Jens Averkamp 4.09
Totalt 9 spillere med i finalespillet
Du kan se finalespillet mitt på YouTube kommentert på tysk
Jeg har lyst å lese Svens store artikkel om VM-turneringen!
Aftenpostens sjakkspalte
Atle Grønn og Bjarte Leer-Helgesen er så raus at de har tatt inn noen yders få gjesteskribenter i Aftenpostens sjakkspalte som får skrive spalter en hel uke! Jeg er først ut fulgt av Sheila Barth Stanford – en stor ære! Tenk – Sjakkfantomet får boltre seg med sine analytiske tanker en hel uke til enda i landets klart største papiravis. En sann ære og en tillitserklæring fra herrene Grønn og Leer-Helgesen som jeg setter stor pris på. Jeg boltrer meg gjennom å omtale tre verdensmestre – det begynner med Spassky og Tal og ender selvsagt opp med Magnus. Dessuten snakker jeg om de unge stjernene som Dubov og Alireza Firouzja og selvsagt tar jeg for meg spørsmålet om hvordan Magnus kan slås og hvem jeg er mest redd for i øyeblikket… Håper dere koser dere med sjakkspalta i Aftenposten denne uka folkens og gi meg gjerne en tilbakemelding på Messenger eller via Sjakkfantomets Facebooksider!
Sven skriver denne uka i Aftenposten – hele spalta finnes for abonnenter
Magnus – en spillende verdensmester og et spennende intervju!
Jeg elsket det siste Magnus-intervjuet. Delvis forbi Magnus er for veldig mye bra! Blant annet at VM i sjakk bør ha flere partier, at hurtigsjakk bør få høyere status og at langsjakken absolutt har livets rett fortsatt. Magnus sa i et tidligere intervju med VG at han håpet å kunne spille sjakk på det høyeste nivået i ca. 10 år til, og klarer han å beholde verdensmestertittelen sin i 3 år til – altså gjennom to nye VM-matcher vil de fleste anse han som tidens største sjakkspiller. Jeg så forresten en noe subjektiv vurdering av hvem som er tidenes beste sjakkspiller i dag på nett nylig og det var artig lesning – lenke her. Ellers vil jeg anbefale intervjuet med Magnus på det varmeste. Der sier han også at han har stor glede av å lese sjakkbøker og at han holder på meg en bokserie om de russiske mesterskapene fra 1920- og profilene i disse mesterskapene. Magnus er forbauset over at de gjør så mange opplagte feil, men også begeistret over hvor mye kreativitet og flotte ideer de spiller alt på denne tiden! Les intervjuet hos Chess24!
Magnus leser denne spennende boka for tiden
Sven + Evsuld = Sjakktrening
Jeg trener noen pjokker i sjakk og det er veldig gøy! Jeg har nå trent Evsuld i over 2 år og han startet opp på TSKU sitt Sjakkurs 1 i 2017. Da var han akkurat fylt 7 år og det var 3 år siden han var å så på sin første sjakkturnering. Skjebnen ville nemlig ha det til at familien hans flyttet til Tromsø fra fødebyen til Evsuld, Bergen, samme år det var sjakk-OL i Tromsø. På flyet til Ishavsbyen ble familien oppmerksom på at det var en rekke mongolske personer om bord og disse ble det mongolske foreldreparet som er foreldrene til Evsuld kjent med. Det endte opp med at de mongolske landslagsspillerne kom på besøk til Evsulds familie i Tromsø og at far, mor og 4 år gamle Evsuld gikk på sjakkturnering og så sjakk-OL selv om ingen spilte aktiv sjakk. Dette ble første gang Evsuld fikk se Magnus Carlsen – morsomt å tenke på at det skjedde 3 år før han selv ble sjakkspiller! Min og Evsulds lille hemmelighet for tiden er forresten at han på hver trening får en sjakkoppgave – den må han løse! Det er et problem og han klarer det imponerende fort og godt! Morsomt 🙂 Vi skal se på en slik oppgave, men denne løste Evsuld på hukommelsen – Simen hadde vist han den på en landslagssamling! Det morsomme er at Stockfish 12 ikke klarer oppgaven på default-innstillinger… Evsuld går forresten på Sjakkurs 12 nå i klubben vår – det er et flunkende nytt kurs som jeg skriver fortløpende – veldig hyggelig å lage et slikt sjakkpedagogisk materiell for de unge.
Evsuld i Spidermandrakt ser på Sjakk-OL og Magnus i Tromsø snart 4 år gammel
Foto: Uranbaatar Erdenebileg
Dagens nøtt for Evsuld:
Hvit trekker og vinner (løsning helt nederst i saken)
Så hvorfor klarer ikke Stockfish 12 denne oppgaven?
Da jeg forsøkte denne oppgaven på Stockfish 12 – så klarte ikke dataprogrammet denne nøtten! Så forsøkte jeg på regnesterke Crafty – et annet program – heller ikke det klarte denne nøtta! Og heller ikke Alpha Zero sin lillesøster Leela Zero klarte den. Men Kommodo 9 og Fritz 6 fant løsningen 🙂 Moralen er: Dataprogrammer har fortsatt noen soft spots. Grunnen til at Stockfish ikke klarer den mens Kommodo tar den straks er søkemønsteret programmene er utstyrt med. Jeg tror det handler om bredden programmene regner i. Stockfish snevrer inn søket sitt og ser ikke på «absusurde muligheter» der en ofrer «alt for mye». Løsningen med 1. Tc2! er en slik sjokkerende førstemulighet som programmet Stockfish ikke oppdager om du ikke setter innstillingene slik at programmet regner «bredt» fra start.
Aktuelle lenker:
- Bobby Fischer hos Wikipedia
- Magnusintervjuet hos Chess24
- Fischerintervju på TV-show i 1972!
- Historisk oversikt over de beste gjennom tidene
- Svens VM-kamp mot Tyskland i finalespillet på YouTube
- Terje Pedersens backgammonserver
Løsning dagens nøtt:
1. Rc2 Qxc2
(1… Qf8 2. Rc4+ $1 Kg5 3. Bd2+ Kf6 4. Rf4+ & 1… 2.Tc5!!)
2. Bd8+ g5 3. Ba5 Qf2
(3… Qe2 4. Bc7 Qf2 5. Bd6 Qf4+ 6. g3+ Qxg3+ 7. Bxg3#)
4. Bc7 Qf4+ 5. g3+ Qxg3+ 6. Bxg3# 1-0
Fin start på dagen å få lese om Fischer. Du kunne også tatt med et punkt 4 om ham: nemlig hans mor, muligens hans far, men særlig morens kvaliteter, genene. Du kjenner selvsagt til dette og vet at jeg la vekt på det da jeg skrev min bok om Magnus. Hos Magnus var det litt vanskeligere å finne klare genetiske ekstreme kvaliteter, men det er noen, som du også vet. Jeg tenker spesielt på denne tipp, tipp, tippoldemoren som ikke bare husket hva hun hadde lest, men også sidetallet på det hun hadde lest. Walk on, Sven!
Hos Fischer var det særlig faren som hadde «sjakkgenene» og det punktet er jeg nok inne på, Aage. Det er nemlig opphavet til intellektet – slikt er nedarvet. Hans var var som kjent Paul Felix Nemenyi, en jødisk ungarsk fysiker med stor intellektuell kapasitet – moren var mer ordinær og IQ-tallet på 187 skyldtes nok hovedsaklig farens gener.