Karpov frontet coveret på magasinet Jaque for april 1994
Faksimile av Jaque 1994
Linares 1994 der Karpov skinte som en stjerne
Det var en av tidenes sterkeste turneringer og Kasparov sa på forhånd at vinneren kunne regne seg som turneringsverdensmester i sjakk. Det ble ironisk nok hans største rival, Antatoly Karpov som skinte under denne turneringen og som vant i ren utklassingsstil. Av de 10 beste spillerne i verden manglet kun Valeri Salov, alle var der! Kasparov, Karpov, Anand, Shirov, Ivanchuk, Kramnik, Kamsky, Bareev og Gelfand i tillegg var Beliavsky, Topalov, Polgar, Lautier og Illescas Cordoba på plass. Et fryktinngytende felt som ga en fantastisk turnering sett i lys av Karpovs bravader. Skjønnhetsprisen gikk til Evgeny Bareev for sitt flotte svartparti mot Veselin Topalov. Men Karpov selv spilte opptil flere skjønnhetspartier, blant annet hans udødelige parti med hvit mot Topalov der han ofrer seg igjennom på e6, og hans flotte posisjonelle nedspilling av Kramnik i Meranervarianten i semi-slavisk. Karpov var på hell av sin storhetstid på denne tiden, men dette ble han aller sterkeste turnering.
Kasparov var verdensmester da turneringen ble spilt
Foto: GM Zenón Franco Ocampos blogg
Karpov vant med 11/13 mulige
Turneringen ble spilt fra 23. februar til 14. mars 1994 og regnes som en av de store turneringene i historien. Den flotte miksen av den eldre garde med Kasparov, Karpov og Beliavsky sammen med spillere midt i 20-årene som Anand, Bareev, Ivanchuk og Gelfand samt de unge lovende som Kamsky, Kramnik, Topalov og Polgar ga turneringen en veldig fin miks og Karpovs storslåtte resultat ga turneringen den ekstra prikken over i’en. Når Kasparov også tapte et par partier, mot Kramnik og Lautier, ble Karpov den eneste i feltet som gikk tapsfri gjennom turneringen. Karpov var 42 år gammel og hadde en eloprestasjon på hele 2978 der han vant med 11 av 13 mulige poeng.
(C) Design av Jan S. Berglund aka Sjakknissen
I ettertid har Karpovs parti mot Topalov blitt døpt «Karpovs udødelige parti»:
Anatoly Karpov gjorde sin livs turnering i Linares 1994
Foto: GM Zenón Franco Ocampos blogg
Aktuelle lenker:
Jeg mener å huske at Karpov også hadde Kasparov i tauene i partiet deres, selv om sistnevnte slapp unna med remis. Storresultatet kunne fort ha blitt enda større, men det gjelder vel de fleste slike dominerende turneringsprestasjoner. Spesielt virker det naturlig å sammenlikne det med hvordan Carlsen stoppet seiersrekken til Caruana i 2014; det skjedde ikke på et veldig overbevisende vis.
Det var en del oppgjør mellom Kasparov og Karpov der verdensmesteren var presset i sin regjeringstid, men i Linaresoppgjøret i 1994 fikk han riktignok ikke noe til med hvit selv, men virkelig presset var han nok aldri.
Ellers hadde Kasparov selvsagt en forklaring og unnskyldning for Karpovs gode resultat der han selv spilte helten. De to rivalene trakk nemlig turneringsnummer slik at de andre deltakerne først møtte Kasparov og dagen etter Karpov… Kasparov påsto dermed at alle måtte kjempe mot han først og så fikk Karpov servert «biffen mør» dagen etter.
Verdensmestertittelen var jo delt på denne tiden etter at Kasparov og Short hadde forlatt FIDE. Alle de sterkeste var med i turneringen og Kasparov erklærte i forkant at vinneren kunne erklære seg som verdens beste spiller…
Som jeg skrev var alle bortsett fra Salov der og Kasparov uttalte i forkant som jeg er inne på at vinneren kunne regne seg som «world champion of tournament chess». Det blir litt annerledes og virkningen av Kasparov og Shorts brudd med FIDE var enda ikke virkelig til å ta og føle på. Likevel har du et poeng med at Karpovs seier smakte spesielt godt akkurat da.