Keres mot Fine i siste runde der de spiller en rask remis
Foto: Wikipedia Commons
AVRO 1938 – en turnering der den nye vinen trådde frem
I november 1938 ble AVRO-turneringen spilt i Nederland. Dette var en turnering der verdensmester Alexander Alekhine spilte og hans to forgjengere Max Euwe og Jose Raul Capablanca var også med – i tillegg var kommende verdensmester Mikhail Botvinnik på plass, men ironisk nok skulle ingen av disse gå helt til topps. Turneringen hadde nemlig alle de beste i verden på plass og da snakker jeg om VM-utfordrere som Paul Keres, Rueben Fine, Samuel Reshevsky og Salo Flohr som alle var sterk nok på sitt beste for en VM-kamp. Det skulle bli delt førsteplass mellom sovjetiske Paul Keres og amerikanske Rueben Fine – men Keres ble kåret som vinner fordi han hadde plusscore i deres innbyrdes oppgjør 1.5 – 0.5. Alekhine tapte hele 3 partier underveis i turneringen – nemlig mot Botvinnik og begge partiene mot Rueben Fine! Capablanca tapte 4 parier underveis, 3 av dem på slutten av turneringen mot Alekhine, Botvinnik og Euwe. Det har vært spekulert i om Capablanca hadde et lite drypp – altså mildt hjerneslag – under turneringen. Han skal ha hatt svært høyt blodtrykk på slutten av livet og dette var 3.5 år før han døde. Uansett fikk te verdige spillere på pallplass og tre mestre som kunne blitt verdensmestre i sjakk på det tidspunktet om ikke 2. verdenskrig meldte seg på rett rundt neste sving. Som i dag vet var det tredjeplassinnehaveren Botvinnik som faktisk ble verdensmester når krigen var over.
Ruben Fine i sine beste år
Foto: Wikipedia Commons
Paul Keres vant foran nesen på Rueben Fine – med Botvinnik, sjakkens nye vin
Så ble det Paul Keres som tok kaka! To av historiens sterkeste sjakkspillere som aldri ble verdensmester. Keres fikk sine beste år ble ødelagt av 2. verdenskrig og for Rueben Fine skjedde noe av det samme, selv om han i stedet satset på en sivil karriere innen psykologien og det normale yrkesliv der han lyktes godt. Begge tok 8.5 av 14, men turneringene deres var svært forskjellige! Mens Paul Keres spilte aggressivt, men trygt og gikk tapsfri gjennom feltet med seire mot kun tre spillere. Nettopp Rueben Fine, Samuel Reshevsky og Jose Raul Capablanca – så var Rueben Fine svært kompromissløs! Han slå altså Alekhine 2-0. I tillegg vant han partier mot både Botvinnik, Euwe, Reshevsky og Flohr. Til sammen vant han altså 6 partier og tapte 3. Botvinnik ble treer med 7.5 av 14. Det er skrevet flere bøker om turneringen og den er viden kjent som en av tidenes sterkeste sjakkturneringer. Partiet mellom Botvinnik og Capablanca er blant tidenes mest berømte partier på grunn av sluttkombinasjonen som ble innledet med 30. La3!! Men det ble virkelig spilt en lang rekke spennende partier i denne turneringen som var den siste mellom førkrigsgenerasjonen med Capablanca, Euwe og Alekhine og etterkrigsgenerasjonen med Botvinnik, Fine og Keres.
(C) Design av Jan S. Berglund aka Sjakknissen
Vi ser Rueben Fine sin viktige hvitseier mot Botvinnik i fransk:
AVRO 1938: Alekhine mot venstre, Euwe i midten og Capablanca til høyre
Kilde: Edward Winter
Aktuelle lenker:
Av alle som ikke ble verdensmester, hvem er egentlig (betydelig) bedre enn Keres? Ingen i mine øyne.
Jeg vil nok si at Rubinstein er den som var best – men Ivanchuk er også en god kandidat. Det Rubinstein gjorde som det virkelig står respekt av var gode turneringsresultater over tid og en posisjon som verdensener over tid. Ivanchuk på sin side vant viktige turneringer foran to av de største – Kasparov og Karpov…
Kasparov uttalte at Ivanchuk kanskje var den beste, blant annet siden han vant topturneringer hvor de to K-ene var med, noe som du fremhever. Selv har jeg ikke innsikt til å velge, og la derfor inn et ikke ubetydelig ord i en parentes…
Stemmer det Jon – Kasparov skrev dette i forordet til den nya boka om Ivanchuk.
Selvsagt blir det synsing fra min side også – selv om jeg har noe tallmaterialet jeg støtter meg på. Alt fra turneringsstatistikk, historisk elo, andres lister og centipawn-målinger. Må jeg velge tenker jeg at Rubinstein i 1912 – 1913 hadde verdensmestertakter over seg. Det er svært interessant at Gustafsson og Heine Nielsen hadde følgende liste av nr. 2-spillere:
19 Fabiano Caruana
20 Viktor Korchnoi
21 Veselin Topalov
22 Paul Keres
23 Akiba Rubinstein
Før disse lå de 16 verdensmestrene i sjakk + Morphy(!) og Phillidor(!!).
Interessant. Hvor kommer Ivanchuk på denne lista da? Kjenner den bare delvis. For øvrig ville jeg hatt Karpov et par plasser høyere enn der de plasserte ham, men smak og behag ja.
Ivanchuk er helt nede på 35. plass – for lavt nede etter min mening, og Karpovs 6. plass er også problematisk, ja.
Det er vel ikke særlig opplagt for eksempel hvem som er de 10 beste spillerne som aldri ble verdensmester. Slike lister er jo litt artige, men etter min mening er det klart at tre av dem må i hvert fall være Rubinstein, Keres og Korchnoi!
Tiltredes, Åsmund. Slike lister vil alltid være problematiske – men Rubinstein, Keres og Korchnoi må nevnes i en slik sammenheng!