Fra Venstre mot høyre: Aron Nimzowitsch, Victor Tietz, Alexander Alekhine (Carlsbad, 1929)
Kilde: Edward Winter
Alt som kunne stå og gå, bortsett fra Lasker og Alekhine, var på plass
Carlsbadturneringen i 1929 ble Aron Nimzowitsch sitt livs store turnering. Riktignok manglet to av verdens aller beste spillere, Emanuel Lasker og ikke minst verdensmester Aleksander Alekhine. Når det er sagt var det et imponerende felt med hele 22 spillere på plass i denne 4. Carlsbad-turneringen. De legendariske Carlsbadturneringene i Tsjekkoslovakia går det fortsett gjetord om og denne ble spilt på Kurhaus Imperial Hotel mellom 30. juli og 28. august. Den kvinnelige verdensmester Vera Menchik deltok, men falt igjennom. Riktignok slo hun den østerrikske mesteren Albert Becker – og historien rundt den seieren er kjent. Becker hadde på forhånd proklamert at alle som tapte mot Menchik ble med i en nyopprettet klubb – Vera Menchiklubben! Han ble selv dets første medlem, men senere i turneringen ble også Friedrich Sämisch medlem og i senere år ble blant annet Max Euwe beseiret av Menchik. Det var altså mange sterke spillere med i tillegg til Aron Nimzowitch. Jeg nevner i fleng: Jose Raul Capablanca, Efim Bogoljubov, Frank Marshall, Akiba Rubinstein, Milan Vidmar, Max Euwe, Rudolf Spielmann, Ernst Grünfeld, Savielly Tartakower, Geza Maróczy og Frank Marshall for å nevne de viktigste. Storturnering med 22 spillere på plass med andre ord!
En nyutgave og en gammel utgave av Nimzowitch sin bok om Carlsbad 1929
Fås kjøpt billig hos Øystein Brekke!
Nimowitsch sitt livs store triumf!
Aron Nimzowitch var blitt dansk statsborger og trengte virkelig de 20.000 tsjekkiske kronene han tjente på turneringsseieren – en anselig sum på den tiden nær 100.000 kroner i dagens valuta. Alexander Alekhine, som ikke spilte, skrev seks turneringsrapporter for The New York Times og de finnes fortsatt hos sjakkhistorikeren Edward Winter. Rudolf Spielmann startet turneringen som et uvær med 9 av 10 mulige, men ble innhentet av Capablanca fra runde 13. Men Nimzowitsch jaget bak og i siste runde slo han Tartakower i et utmerket parti sjakk som viste mesteren av blokade på sitt beste. Capablanca spilte riktignok det mest berømte partiet i turneringen – hans seier mot Karel Treybal er selve oppskriften på hvordan en spiller lukkende stillinger, men Nimzowitch sitt parti er også stort. Det førte til turneringsseirer og stor lykke for Nimzowitch som da trodde han ville få en VM-match i sin levetid. Det fikk han ikke, Alekhine knuste nemlig Nimzowitch i San Remo 1930 og Bled 1931 og da satt han igjen med lite å vise til.
Nimzowitch sin posisjonelle perle mot Tartakower i siste runde:
Jose Raul Capablanca anno 1929 i Carlsbad
Aktuelle lenker:
Nimzowitsch er kanskje best kjent som forfatter, men han kunne virkelig spille også. Så er det interessant å merke seg hvor lange turneringene kunne være i gamle dager. I dag ser en aldri noe slikt, det lengste jeg kjenner til som har blitt spilt på toppnivå de siste årene må vel være 13 runder Wijk aan Zee og 14 runder kandidatturnering.
I partiet Capablanca – Treybal slår det meg hvor tidlig sort gir opp den gode løperen. Dette kan vel umulig være godt, eller har det vært regnet som kjent, spillbar teori?
Løperbyttet er interessant og det er til hvits fordel viser statistikk. Altså praksis for mesterpartier. Men det er et par ting som gjør det mer attraktivt enn normalt for svart å bytte svartsfeltsløpere. For det første får han rask utvikling og for det andre får dronninga raskt en god posisjon på e7 – dette må veies opp mot at svart mister kontroll over mange svarte felter, noe som nok veier tyngre i denne stillingen.
Ellers er noe av det herlige med disse gamle, klassiske turneringene nettopp at de er så lange og at så mange mestre var med 🙂
Det sies at Capablanca ble mektig irritert av at Aljechin, som var i Karlsbad som journalist, fikk lov til å spasere rundt spillebordene og observere partiene up-close. Alle de andre som fulgte turneringen måtte holde behørig avstand. Etterdønninger av det smertefulle tapet to år tidligere? Ellers er det artig å notere at Nimzowitsch, som noen år tidligere hadde skrevet klassikeren «Mitt System», var blitt en ivrig fan av morgengymnastikk, og boken hvor disse øvelsene ble forklart het «Mitt System»!
Takker for innspill, Jøran. Alekhine og Capablanca hadde et anstrengt forhold i alle år etter 1927-matchen siden det ikke var aktuelt for Alekhine å gi akkurat Capablanca en returmatch…
Artig å finne lenker mellom desse flotte turneringane! I Karlsbad 1929 finn vi: Yates – Marshall, der Yates burde vunne, men Marshall kan sin sjakk (og kjenner Retis studie), og gjer 60.-Kb2! https://www.chessgames.com/perl/chessgame?gid=1066957
Marshall var også til stades i St. Petersburg 1914, der Lasker med kvit mot Tarrasch redda seg med 41. Kg6!
https://www.chessgames.com/perl/chessgame?gid=1271260
I følge engelsk Wikipedia sin artikkel om Retis studie, var dette partiet Lasker – Tarrasch inspirasjonen til Reti.
Ja – det er mye interessant lesning rundt turneringene i årets julekalender, og mer enn halvparten av dem har en meget god turneringsbok til en ikke ublu pris!