Magnus Carlsen under sjakk-OL i Tromsø i 2014 sammen med Simen Agdestein
Foto: Anniken Vestby
Magnus har slått Caruana 10 ganger!
I dagens spalte skal vi se på Magnus Carlsens 5 første seire mot Fabiano Caruana. Totalt har Magnus 10 seire mot Caruana og tirsdag studerer vi sammen de 5 siste seirene mot Caruana. Den aller siste seieren kom så sent som i år i Norway Chess, men den første kom så tidlig som i 2011 da Caruana nettopp var fylt 19 år gammel. Den kom på en av Magnus sine favorittarenaer – under sjakkfestivalen i Biel – og det ble en kjapp seier som ikke kjennetegner de typiske Magnus seirene. Målet med denne serien av spalter delt i tre deler der vi studerer alle de 15 partiene som har fått en avgjørelse i klassisk sjakk mellom Magnus og Caruana, er å se om vi finner noen mønstre – noen ting som går igjen og noe vi kan lære noe av eller forvente oss noe etter.
Magnus sin første seier mot Caruana kom i Biel 2011
Magnus sin aller første seier mot Caruana kom altså i Biel 2011 – det var det jeg vil kalle en billig seier da Caruana bukket en hel offiser! Caruana kunne i trekk 25 løse alle problemer med det fikse, taktiske støtet 25…Se3+! I stedet gikk han for 25…Te6?? og bukket blank brikke. En overraskende stor feil fra en sterk spiller som hadde en dårlig dag på jobben. Dette var et skotsk oppgjør der Caruana med fint spill klarte å holde likevekten og der lite var avgjort i midtspillet. Det var fortsatt spill igjen i stillingen etter 25 trekk, men svart kunne fått minst likt spill med det fikse springertrekket til e3. At Caruana ikke så dette den gang viser at han ikke hadde den samme alarmklokka som han har i dag. I dag er en av Caruana sine sterkeste sider nettopp at han ser de mest kritiske øyeblikkene i partiene og at han bruker tid der og løser oppgaven.
Her er en grafikk som viser utviklingen i partiet som Magnus vant med hvit:
Her en analyse av den første seieren til Magnus fra Lichess – klikk her
Her er Magnus sin skotske seier mot Caruana fra Biel 2011:
Magnus går i Fischer og Karpovs fotspor og skviser sitronen
I Superfinalen i Bilbao 2012 spilte Magnus fransk mot Caruana i første runde og tapte med de svarte brikkene. I sjette runde i revansjeoppgjøret spilte Caruana fransk mot Magnus med svart og da ble det andre boller. Magnus gikk i Bobby Fischer sitt fotspor – spilte en d3-oppstilling som kalles kongeindisk i forhånd og spilte et vidunderlig posisjonelt parti som det fortsatt går gjetord om. Ja, for dette var Magnussjakk fra A til Å – det er ikke lett å si hvor Caruana gjorde den avgjørende feilen – stillingen hans ble bare kvernet opp til den falt fra hverandre av seg selv. Dette er det ypperste posisjonsspillet Magnus har å by på og klarer han å holde et slikt skyhøyt nivå i VM – er Caruana ferdig. Da er saken biff – med bearnaisesaus og poteter – til hele det norske folk! Vi kan da njute VM-matchen – bare kose oss frem til en ny tittel for helten vår og sjekk hvor vi bryr oss når resten av verden klager… Men tror jeg matchen blir slik? Nei, jeg tror ikke det – jeg tror ikke at Magnus har dette toppgiret fra 2012 inne i dag i mer enn enkeltpartier – dessverre. Et meget flott parti og kjennetegner Magnus sin spillestil.
Her er en grafikk som viser utviklingen i partiet som Magnus vant med hvit:
Her en analyse av den andre seieren til Magnus fra Lichess – klikk her
Her er Kongeindisken i forhånd der Magnus nedlegger Caruana på utsøkt vis:
Kanskje Magnus sin aller flotteste seier over Caruana?
Magnus sin tredje seier over Caruana kom nok en gang med de hvite brikkene. Denne gang i Berlinforsvaret. Igjen var det sterkt spill som var hovedårsaken til Caruana sitt tap – Magnus spilte uhyre sterkt i dette oppgjøret og igjen kvernet han motstanderen i hjel ved å først frata han alt motspill, så klemme han til blods og så går stillingen i oppløsning av seg selv. Det var slik sjakk Karpov kunne spille så godt på 70-tallet og det er slik sjakk Magnus spiller på sitt aller beste. Et meget bra parti som starter opp som et Berlinforsvar fra Caruana sin side. Magnus svarer med den moderne d3-varianten som er litt sedat og så utnyttet han at Caruana aldri rokerte tidlig – slik at han fikk spill mot kongen om den rokerte på kongefløya. Når den først rokerte motsatt vei fikk Magnus også spill og etter hvert ble det spill på to resultater – seier eller remis. Magnus så seg aldri tilbake, vant en overbevisende seier og viste virkelig sine sjakkmuskler i dette oppgjøret.
Her er en grafikk som viser utviklingen i partiet som Magnus vant med hvit:
Her en analyse av den tredje seieren til Magnus fra Lichess – klikk her
Her er partiet der Magnus i Berlinvarianten spiller et av sine beste partier:
Seier med dronningbonden for første gang mot Caruana
Den fjerde seieren over Caruana kom i Gashimovs minneturnering i Shamkir i Aserbajdsjan. Magnus var igjen hvit og spilte denne gang 1.d4 og det ble den første dronningbondeseieren over Caruana. Fabiano svarte med et Grünfeldindisk forsvar, men da Magnus frekt nok snappet bonden på c5 – var det ingen klar måte å gjenerobre bonden på og Caruana måtte spille et krevende dynamisk spill med sjanser på kongefløyen for å gjenopprette balansen. Han fikk sjansen, kunne utlignet spillet – men når han ikke grep de to små sjansene han fikk var Magnus nådeløs i fortsettelsen. Han drepte matchen med godt forsvarsspill, gjerrighet og senket Caruana med materiellet han hadde vunnet. En av flere klassiske måter Magnus vinner partier på. Stilrent, effektivt og nådeløst. Magnus tar det materiellet du gir han, tviholder på det og vinner. Allikevel føler jeg at Caruana ville skapt mer med svart i dag enn det han gjorde i dette partiet – angrepsmusklene hans er enda større og oppmerksomhetsgraden er enda mer tilstedeværende. En oppmerksomhet etter det å finne de absolutt beste trekkene i kritiske øyeblikk!
Her er en grafikk som viser utviklingen i partiet som Magnus vant med hvit:
Her en analyse av den fjerde seieren til Magnus fra Lichess – klikk her
Her er det flotte Grünfeldindiske partiet der Magnus grabber materiell og vinner:
Seier i Tromsø under sjakk-OL 2014 med et provokativt forsvar i skandinavisk!
Den femte og siste seieren for Magnus som vi skal se på i dag kom med de svarte brikkene under sjakk-OL i Tromsø. Dette vil jeg kalle en provokasjonsseier og dette partiet viser hvor mange redskaper Magnus har i verktøysettet sitt. Han spiller altså en skandinavisk åpning med 3…Dd8 sin gamle Karpov har spilt på sine gamle dager fordi han er for lat til å studere nyere teori. Magnus får dermed Caruana ut av den vanlige tralten og han påtar seg med svart en litt dårligere stilling. Så slipper han fiendens soldat – en springer – inn i hjertet av den svarte stillingen på d6 – og ser at han rolig kan spille rundt den. Magnus ser også at det kostet hvit tid å etablere soldaten i fiendens leir og at den tiden ble brukt til å gi hvit en svak bonde på e5. Magnus vinner til slutt partiet på svakhetene han har etablert i fiendens leir ved sitt provokative spill. En seier for Magnus sin store posisjonelle forståelse! Det spesielt morsomme med dette partiet er at Magnus spilte så «sakte sjakk» – rene Zensjakken – der han nærmest sa: «Kom og ta meg hvis du kan». Han fikk byttet brikker tidlig og viste at han er best uten dronning. Et klassisk Magnusparti spør du meg.
Her er en grafikk som viser utviklingen i partiet som Magnus vant med svart:
Her en analyse av den femte seieren til Magnus fra Lichess – klikk her
Her er det skandinaviske partiet fra sjakk-OL i Tromsø der Magnus vant:
Et første forsøk på en konklusjon når 5 partier gjenstår
Partiene har kommet på ulike måter og det er ingen enhetlig måte å se resultatene på. I det ene partiet klikket det for Caruana som bukket en hel offiser, i et annet ble han posisjonelt utspilt og Magnus hadde kontroll fra A til Å. I et tredje ble det trykkspill i Fischer og Karpovs ånd og i et fjerde spilte Magnus på materiell fordel tidlig og vant på det. I et femte spilte Magnus provokativ «Kom å ta meg sjakk», fremprovoserte svekkelser og vant til slutt på bedre forståelse. Allikevel er det et fellestrekk disse partiene har om vi ser dem opp mot tapspartiene til Magnus i forrige spalte. En fellesnevner som viser et slags mønster. Nemlig det at Magnus har fler strenger å spille på, at han kan vinne partier på mange ulike måter og at han gjør det ved å spille Caruana ned på den ene eller andre måten. Magnus har altså et helt arsenal av våpen han kan bruke i VM-matchen og det er stor spillestyrke som er hovedvåpenet hans. Han kan rett og slett vinne VM men overlegen slagkraft.
PS: De 5 siste seirene til Magnus kommer på tirsdag!
Aktuelle lenker:
Nedtellingen har begynt…fin oppladning dette, Sven!
Hyggelig at du er med på nedtellinga, Ole Morten!
Det faktum at Magnus har 10-5 taler i hans favør, og like mye at Caruana ikke har vunnet siden 2015. Dette sagt, suksess er det største hinderet for ny suksess skal vi tro Kasparov, dog ikke sagt ifm den forestående VM-kampen.
Dette er korrekt og jeg tenkte å lage et poeng ut av det i selve Head to Head-vurderingen. På den annen side så har Caruana sin store, stabile fremgang kommet fra kandidatturneringen og ut og selv om han riktignok tapte mot Magnus i Norway Chess – har han hevet nivået sitt til et stabilt høyt nivå i denne perioden. Det er det som er spennende, det er derfor jeg er svært bekymret og det er der roten til alt ondt ligger.
Fischer hevet nivået fra 1967 og fremover – han hadde da minusscore mot Spassky da VM-matchen startet med 0-3, men det var ikke det interessante. Det interessante var spillestyrken i selve VM-matchen og det tror jeg også er det interessante nå.
Som i partiet ovenfor er kongeindisk i forhånden et fortrinligt våben i Magnus hænder. Af samme grund vil jeg gentage, at han kan bruge denne åbning som en slags overraskelse mod Caruanas russisk. Altså: e4-e5, Sf3-Sf6, d3!-… Eller hur?
Ja, Magnus kan komme til å spille noe slikt – i hvert fall om det blir omspill med reduserte tenketid. I flere partier med redusert tid har han spilt: 1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. d3 Sf6 4. g3 d5 5. exd5 Sxd5 6. Lg2 uten at det er lett å se hva hvit har oppnådd da svart får terreng og en fri utvikling.
Jeg husker at jeg skrev om partiet fra Zürich 2014 da jeg hadde en sjakkspalte i en nå nedlagt publikasjon. Det var et parti som gjorde inntrykk. Det er for øvrig interessant å merke seg at begge spillerne nådde sin foreløpige ratingtopp det året vi var vertskap for hele sjakkverdenen.
Partiet fra Zurich er spesielt på mange måter, ja – og ble solid omtalt mange steder. Mener jeg husker spalten din fra Utropia 😉
Ellers fikk jeg frysninger av NRK sin VM-oppladning med Closing Gambit som folk finner på NRK-Nett-TV eller kan se torsdag kveld på NRK 2 kl. 1945. Anbefales!
Et lite tips der til slutt.
Takk igjen for solid håndverk. Liker spesielt den høye tonen med crescendo helt mot slutten «Han kan rett og slett vinne VM men overlegen slagkraft»
Håper du får rett 🙂
Selv håper jeg nok på mye god sjakk, enda mer spenning og en egen nerve helt til siste slutt. En grøsser som Roald Dahl kunne skrevet med en sensasjonell avslutning og noen felte tårer 😉