Thomas Robertsen tar i dag spenntak og pisker VM-stemning hos Sjakkfantomet!
Foto: Kristian Bjørnsen, Italia

 

Sjakkfantomet begynner sin VM-oppladning i dag og nå blir det heftig bloggins fremover folkens. Overskriften er lånt fra den kjente amerikanske baseballspilleren Yogi Berra som har sine kjente Yogism. For å få fart i spalten igjen har nemlig Thomas Robertsen, aka SjakkThomas og Rockeevangelisten, kommet på banen som gjesteblogger i dag og han byr på en triologi om feltet h6 sin magiske kraft for Magnus Carlsen. Han har sett ideen i mange stillinger før – temaet gjentar seg.

Ideen bak spalten er altså dette med viktige felter ispedd mye god sjakkhistorie og en rekke anekdoter. Vi håper at spalten er en vitamininnsprøytning før VM-matchen i London og at den kan minne oss om hvor god Magnus egentlig er selv i dynamiske og spennende stillinger. La oss piske litt stemning og få frem go’følelsen for vår store helt før VM! Dette er altså første del om feltet h6, og jeg gir herved ordet til en av mine beste venner – Thomas – og lar han sette VM-bloggingen i gang!

 

«It´s like déjà vu all over again»
Av Thomas Robertsen

En gang drømte jeg at jeg ble stengt inne i det sixtinske kapell sammen med Kari Bremnes. Fra usynlige høyttalere sang Leonard Cohen om kjærligheten. Vi danset rundt til tonene av «If it be your will» og freskene til Botticelli og Michelangelo. Til sist segnet vi slitne om på kjølig marmor. Jeg lå i hennes favn mens hun strøk meg over kinnet og spurte om jeg var lykkelig. Mitt svar druknet i stille gråt i det hun nynnet meg i søvn med «Scarborough Fair». Dessverre våknet jeg igjen.

 

Et dronningoffer for evigheten

Det er mulig å beskrive en drøm, men man er sjelden mer alene enn når man skal forsøke å formidle spennvidden i følelsene knyttet til drømmen. I det virkelige liv knytter felles opplevelser oss sammen i øyeblikk som er lettere å beskrive. En sjelden gang er også virkeligheta så god at den nesten kan erstatte både Bremnes og det sixtinske kapell. Et slikt øyeblikk oppstod sent på kvelden 30. november 2016.

Dronning til h6. Sjakk og matt. Så stille og drepende. Så brutalt og vakkert. To sjakktitaners intense kamp gjennom tre uker til ende på et sekund. For utfordreren et knusende slag som øyeblikkelig drepte alt håp om den største trona. For Kongen en gullbeslått signatur i evigheten. For alle sjakkelskende nordmenn et øyeblikk som ikke kan overgås.

 

Magnus Carlsen – Sergey Karjakin, 16. og siste matchparti i VM-matchen 2016:

I Chess24s TV-studio satt GM-ekspertene Jan Gustafsson og Peter Svidler og diskuterte den dramatiske avslutninga på VM-matchen mellom verdensmester Magnus Carlsen og den russiske utfordreren Sergej Karjakin. Det er Magnus som hvit sitt trekk etter at sort akkurat har spilt 48…Df2. Hvit står overlegent, men han må også ta hensyn til mattrusselen på g2.

Denne trusselen hindres enkelt med 49 Dg3 og hvit skulle vinne lett. Dette var også Peter Svidlers tips, selv når det dukket opp et langt mer direkte og spektakulært alternativ. Kommentatorene ble tiltagende oppglødde, men Svidler hevdet at med en VM-tittel på spill og med rundt to minutter igjen på klokka, ville ikke Magnus spille denne varianten. Gustafsson var mer optimistisk og begge var enige om at det i så fall ville være et øyeblikk for historiebøkene. Etter 48…Df2 brukte Magnus vel 20 sekunder før han spilte:

 

 

Den siste og avgjørende stillingen i matchen mellom Magnus og Karjakin i 2016:

 

Matchen tok på og det var langt inne i adventstida før jeg følte meg noenlunde i balanse igjen. En sliten nattevaktshjerne var i grunnen mest opptatt av å ordne til jul da et par tidligere partiavslutninger dukket opp. Etter hvert kom jeg på fragmenter av flere partier og en interessant tanke tok form.

 

Det startet alt i år 2000 for Magnus og feltet h6…

Var det helt tilfeldig at en av VM-historiens mest spennende matcher endte med ei triveligere julefeiring i Holmenkollåsen enn i Moskva? Eller var dette et utslag av Magnus sin teft for spesielle mattbilder? Og hvilken rolle har i grunnen feltet h6 spilt i Magnus sin karrière? Bli med på et annerledes dypdykk i Magnus´ allerede svært innholdsrike partikartotek og noen spennende tilbakeblikk.

Det er allment kjent at Magnus i svært unge alder viste en betydelig sjakkforståelse. En solid porsjon av dette handler om en posisjonell bevissthet for hvilke brikker som samarbeider best og når de gjør det. Det kan virke som om Magnus også utviklet en søken etter det mer estetiske i samarbeidet mellom brikkene. Nemlig når de setter matt.
Se bare hvordan Magnus som 10-åring springer over sin motstander følgende parti fra miniputtklassen i Landsturneringa i 2000. Ei turnering Magnus for øvrig vant med 10/11.

 

Her er partiet fra NM i 2000:

 

Sluttstillingen i Magnus Carlsen – Jostein Thorsen, NM i Asker 2000:

 

2003 var et godt sjakkår for Magnus Carlsen. Beholdninga ble tre IM-napp og han ble dermed den yngste i Norden noensinne til å inneha den gjeve tittelen. Han var forlengs lagt merke til av et større sjakkpublikum og var i ferd med å bli et spennende navn på interesseblokka til en hver arrangør med nese for spennende spillere.

 

Magnus blir IM selv og knuser en svensk IM i prosessen via feltet h6

I juni deltok Magnus i Salongernas IM-turnering i Stockholm. Med 6 poeng av 9 og delt andreplass med en ratingprestasjon på 2470, tok Magnus sitt andre IM-napp. Partiet mot IM Dennis Rylander i runde 8 skulle bli avgjørende for nappet. Dersom jeg fikk en pistol mot tinningen og ble tvunget til å ramse opp de ti mest imponerende Magnus-partiene, ville jeg nok raskt klart å hoste opp dette. Det er imponerende på flere plan og igjen spiller feltet h6 en betydelig rolle. Vi går inn i partiet etter sorts 13…Se5.

 

Her er partiet fra Salongernas IM-turnering i Stockholm i 2003:

 

Et tilbakeblikk: Essensen i angrepet var 18…Lh6!!

 

 

Da Magnus satte matt på feltet h6 i Landsturneringen 2003

15 dager etter dette partiet spiller Magnus Carlsen i eliteklassen i Landsturneringa. Det endte med 5, 5 poeng av ni mulige og en fin sjuendeplass. Vi tar med avslutninga mot den meget habile elitespilleren Kristian Trygstad i runde åtte.

 

Her er partiavslutningen mot Trygstad fra NM i Fredrikstad:

 

Matten mot Kristian Trygstad fra NM i Fredrikstad i 2003:

 

Magnus fullbyrdet IM-tittelen sin med en tårnmatt på h6 i København!

Etter Landsturneringa bar det rett til København og Politiken Cup. Med 8 poeng av 11 og en ratingprestasjon på 2503 sikret Magnus sitt tredje og avgjørende IM-napp. Det var nok likevel avslutninga fra partiet mot FM Hans Krogh Harestad i runde ni man husker best fra denne turneringa. Den uendelig vakre kombinasjonen ble gjengitt i sjakkspalter langt utenfor Akersgata og var et nytt varsku om Magnus sitt sans for billedskjønne matter.

 

Vi går inn i partiet mot Harestad i 2003 etter sorts 33…Ld7.

 

Sluttstillingen i Magnus Carlsen – Hans Krogh Harestad, 2003:

Igjen et stilrent og vakkert mattbilde. Hvit har til sammen ofret to bønder, en hest og ei dronning. Legg merke til hvordan Magnus med sine ofre på femteraden har fått sort til å mure seg selv inne.

 

Magnus slår Sipke Ernst og blir døpt Sjakkens Mozart etter doble ofre på h6

Et halvt år senere debuterte Magnus i C-gruppa i Wijk aan Zee. Denne vant han med 10, 5 poeng av 11 mulige og han tok samtidig sitt første GM-napp. Av flere flotte partier var partiet i den nest siste runde mot den nederlandske internasjonale mesteren, Sipke Ernst, selve «rosinen i pølsan». Det skulle ikke være vanskelig å finne dette partiet kommentert i sin helhet og det gikk sin seiersgang i de fleste anerkjente sjakkspalter over hele verden. Lubomir Kavalek døpte umiddelbart Magnus til «Sjakkens Mozart». I å for seg en benevnelse flere av historiens beste sjakkspillere er blitt til del og derfor ikke så originalt kanskje. Men her ligger Kavaleks poeng. Magnus viste allerede så sterke takter at man allerede i 2004 kunne se for seg en framtidig verdensmester.

 

Vi går inn i partiet mot Sipke Ernst fra 2004 etter sorts 20…Sg8:

 

Epaulettematten mot Sipke Ernst fra 2004:

 

Send med til del 2 av denne trilogien