Magnus er håpefull i blikket før siste runde i Saint Louis – du følger han i kveld?
Foto: Lennart Ootes

 

Så begynner det å stinke litt av turneringen i Saint Louis – remisstanken når helt over Atlanteren og det er ikke noen god opplevelse å se så mange remiser. 19 remiser på de siste 20 partiene sier alt, og når mange av spillerne bare graver seg ned i en skyttergrav etter første tap – og kutymen har blitt å redusere risiko før en vet om en virkelig er i form eller ei – så blir dette med høy rating, kun de 10 beste i verden får delta og kun de 4(!) beste går videre til London bare tull i min bok. Det beste Norway Chess noensinne har gjort var å gå ut av samarbeidet med Grand Chess Tour. GCT er blitt mer og mer hurtigsjakk og lynsjakk-orientert med amerikansk showfaktor og amerikansk uttak til avslutningen i London og bare Creme de la Creme skal få delta. Nei, sjakken trenger ikke mer av dette. Sjakk har sitt show. Det heter VM og det er mer enn ett 130 år gammelt show der mange får delta, men kun en får mandelen i grøtfatet på juleaften. Dette er en flott måte å kåre den virkelige mesteren på – og resten av året ønsker vi oss god sjakk, gode opplevelser og hard kamp. God sjakk får en når en i enkelte partiet må vinne, når en i enkelte partier kan senke skuldrene og det er ikke så farlig om en taper eller ei – og det er ikke situasjonen i Sinquefield Cup dessverre. Der er situasjonen den at alle er redd for å tape rating, ingen senker skuldrene og en kommer stort sett aldri til den situasjonen at en må vinne partier for en hver pris der rating ikke betyr noe lenger.

Aronian stilte med rød bukse og fet skjorte, men er ikke like fargerik på brettet
Foto: Lennart Ootes

 

Remisprosenten er skyhøy – men mye god sjakk likevel

Selv om det er trist med 19 remiser ut av 20 partier synes jeg det fortsatt er gøy å følge Magnus sine partier. Han gir blanke i Grand Prix finalen og det meste annet og spiller for å vinne turneringen – slik skal det være! Nå er jeg hard mot arrangøren, men jeg vet at mange sjakkentusiaster ikke gidder å følge med fordi toppsjakken har blitt så steril, statisk og lite spennende. Vi forventer oss mer og selv om kanskje 6 av de 19 remispartiene burde hatt en avgjørelse ut fra spill og sjanser. Som Grischuk sin gode stilling mot Magnus, Magnus sin gode stilling mot Caruana og Nakamura sin gode stilling mot Aronian. Så får altså ikke spillerne ballen i mål lenger og det frustrerer. Nei, gi meg flere åpne langsjakkturneringer der en må score 8 av 10 for å vinne, og der en får litt ujevn kost. Gi meg variasjon, la toppspillerne møtes litt sjeldnere slik at de ikke kjenner hverandres lommer ut og inn, og slik at de rekker å lage noen nyheter mot hverandre før det braker løs igjen.

 

Caruana koser seg i Saint Louis og leder feltet så langt som eneste spiller på +2
Foto: Lennart Ootes

 

Spillerne tjener for mye på et Staus Quo

Slik det er i dag dreier det seg mer om å konservere posisjonen sin og et godt eksempel på det er Vishy Anand som altså har spilt 8 strake remiser og ikke skammer seg det minste. Tvert imot er han stadig mer fornøyd med remisene sine og han sitter på sending og vitser og koser seg og synes at dette er gøy. Vi trenger å se en sulten Vishy, en som vil noe – skjønner du ikke det Vishy Anand? At fansen din vil se et go’parti! En må i hvert fall prøve litt – ikke spille den samme dronninggambitvarianten 1000 ganger og tro at vi alle blir imponert over hvor lett du klarer remis.

 

Arrangøren gjør mye rett – men de våger ikke å tenke helt nytt
Foto: Lennart Ootes

 

Gi oss rock’n roll tilbake!

Nei, sjakken er rik og det er dermed ikke sjakkens skyld at spillerne velger det samme om og om igjen. Gi oss noe nytt! Gi oss roastbiff til frokst og varmmat med dessert til lunch! Da hopper vi gladelig over middagen og tar en saftig pizza til kvelden i stedet og kaller den kveldsmat. Noe originalt er det vi vil ha i sjakk-kosten – ikke rutine. Noe høytidsstemt og kreativt på en og samme tid. Det hører nemlig hverdagen til med rutiner – og sjakk skal være en fest. Ferdig snakka!

 

Den fargerike Grischuk prøvde alt

Grischuk var den eneste som virkelig skjønte tegninga denne runden og prøvde å komme seg til London. At en må ut på gjengrodde stier – gjerne slik Bent Larsen spilte på 60-tallet, slik Lasker spilte på 20-tallet eller slik Pillsbury spilte for over 100 år siden. Fargerik sjakk, frekk sjakk, utfordrende sjakk eller rett og slett original sjakk slik Sasha la opp til mot Wesley So i 8. runde. Men Sasha Grischuk strakk strikken for langt. Han ville ikke bare at åpninga skulle være original, men at midtspillet skulle spilles svært så kreativ det også og en hver god gambler vet at du kan gjøre en liten semi-bløff i poker nå og da og komme deg unna med det, men at du aldri kan røpe din vane og gjenta den og tro at du spiller god poker. Grischuk sitt 17.f5? kunne med fordel vært byttet ut med sunn sjakk – han hadde allerede oppnådd det han ville i åpningen – fått ubalanse i stillingen og en ny stilling på brettet som Wesley måtte forstå der og da. Etter 17.f5 fortsatte Grischuk den samme veien videre – g4 og full rulle på kongefløya som om kongen til Wesley kunne blåses av brettet. Dette resulterte kun i at han bukket en bonde stygt og ble stående til tap. Heldigvis så ikke Wesley det vinnende 30…Df2! for svart – ellers ville Grischuk gått ned på studieartet vis. Ja, for etter 30… Df2! 31. Sf5 Lf6 32. Sxe7 trodde Wesley at det var remis, men det er det på ingen måte: Svart har nemlig: 32..Lxe7! 33. Dxe7 Df3+ 34. Tg2 Tg8 35. De2 Dxg2+! 36. Dxg2 Txg2 37. Kxg2 Kg8! og svart vinner. Svarts konge er nemlig akkurat innenfor kvadratet av hvits c-bonde – mens svarts a-bonde går inn til seier. Grischuk slapp i stedet med skrekken og det likte jeg da jeg liker folk som våger å strekke strikken, selv om den i dette partiet ble strekt alt for langt.

 

Grischuk var oppriktig lettet da han slapp med skrekken mot Wesley So i en Bird
Foto: Lennart Ootes

 

Mamedyarov spilte opp en god stilling mot Magnus

Mamedyarov spilte en fianchetto-varianten mot Magnus sin Grünfeld-oppstilling og støtet så på med a5-a4. Hvit gikk nemlig for en dronningfianchetto også og etter Magnus sin tidlige pågang med a-bonden valgte Mamedyarov en idé han husket fra et parti med Kasimdzhanov fra mer enn 10 års tid tilbake. Dette er for så vidt en kjent idé og Mamedyarov var godt fornøyd med åpningsspillet og etter rundt 15 trekk sto han da også bekvemt med hvit. Men i trekk 16 hadde han en stor og relativt vanskelig posisjonell oppgave foran seg. Mange trekk var nemlig attraktive for hvit – hvilket skulle han velge. I etterpåklokskapens lys kan vi si at han enten burde spilt 16.Db5! direkte eller 16.Lh3. Selv 16.f3!? var bedre enn det han spilte som var å slå av på e4 og gi svart en dobbeltbonde. Problemet er at svart da får et brillefint felt på d5 for springeren sin, som kan gå fra a6 via c7 til d5! Dette så ikke Mamedyarov konsekvensene av og dermed ble det etter hvert Magnus som satt i førersetet.

 

Mamedyarovs parti mot Magnus inneholdt ikke den spenningen vi håpet på
Foto: Lennart Ootes

 

Magnus fikk æren av å stå best på slutten

Magnus på sin side prøvde å sy et mattnett med en springer på f3 og et tårn på førsteraden. Dette virket veldig farlig da springeren hadde to ruter inn mot f3, via e1 eller via e5. Men Mamedyarov holdt hodet kalt og med en meget sterk fribonde i b-linja holdt han balansen partiet ut. Remis. Dette var tross remisen et interessant parti og en hard kamp mellom to spillere som ville noe. Bra!

 

Magnus virker litt mere usikker nå enn tidligere og sier intuisjonen svikter han…
Foto: Lennart Ootes

 

Anand spiller det samme om att og om att

De tre siste partiene er det ikke så mye å skrive hjem om. Anand spilte for fjerde gang den kjedelige varianten der en bytter av på d5 med springeren i 5.Lf4-varianten i dronninggambit. Caruana hadde forberedt seg med Kasimdzanov på en ny vri i varianten, men da Anand avvek først med det noe spesielle 13…g6!? ble Caruana overrasket først. Uansett så var det Caurana som fikk sjanser i dette partiet – men aldri noen som vakte hodebry for eks-verdensmesteren som forble solid og som aldri forsøkte å få til noe spill selv. Kun kjepper i hjulene på motstanderen. Trist når sjakken blir slik spør du meg og derfor gleder jeg meg nå til å se Kasparov i Showdown i Saint Louis den 11. – 14. september mot Topalov. De skal som kjent spille en match over 20 partier med 6 partier i hurtigsjakk og 14 i lynsjakk. De spilles alle i Fischersjakk – så det blir gøy!

 

Vishy Anand spilte for 4. gang den samme solide varianten i dronninggambit…
Foto: Lennart Ootes

 

Har Nakamura brent av det verste skytset før krigen mot Magnus?

MVL prøvde å få til noe mot Aronian sitt Berlinforsvar, men det ble aldri til noe og i det etter hvert berømte dronningsluttspillet i Berlinvarianten endte det opp med… remis. Da var det mere sprut over Nakamura – Karjakin som i hvert fall spilte sjakk med en viss kompleksitetsgrad. Det bølget litt underveis og partiets høydepunkt oppsto å trekk 21 der Nakamura kunne fått en liten fordel gjennom det svært fikse 21.Lxf7+! Sxf7 22.d7!. Dette så ikke amerikaneren, i stedet spilte han videre ved å gi d-bonden på dumpingsalg mot en av dobbeltbøndene til Karjakin og partiet ebbet ut i remis. Synd! Nakamura virket å være en blek skygge av seg selv i starten av turneringen og det måtte to tap i runde 3 og 4 til for å få liv i djevelen i han. Den våknet opp med et brak da han gikk på snørra mot Caruana og han har kjempet på i de siste partiene, men la oss håpe at det ikke springeren en stor faen i han i sisterunden – slik at han får noe til da. I siste runde spiller nemlig Nakkis mot Magnus Carlsen med svarte brikker og da ønsker vi oss Nakkekoteletter med bernaisesaus og poteter… Og mens vi setter på Jokke og Valentinerne med låten Koteletter – så koser vi oss og fastslår at Magnus er best i verden, at høsten er en fin tid og… skååål folkens!

 

Quo Vadis Nakkis? Han leder Grand Chess Tour – men hvor går ferden etter det?
Foto: Lennart Ootes

 

Vi gleder oss til sisterunden!

Sisterunden blir altså spennende og der er de to store partiene Wesley So med hvit mot Caruana og Magnus Carlsen med hvit mot Nakamura. 8. runde falt slik sett heldig ut for Magnus som har bedre sjanser nå enn i de siste rundene til å vinne det hele. Det tredje svært spennende oppgjøret er Grischuk mot Aronian – der kan alt skje! Disse to ligger jo likt med Magnus, et halvpoeng bak Caruana. Det gjør også Mamedyarov, men han har en lei oppgave i å slå Anand med svarte brikker – det går neppe. I det siste oppgjøret spiller Karjakin hvit mot MVL. Dersom det blir to eller flere spillere som ender likt – blir det omkamp med redusert tenketid etter gjeldene regler. Skal vi håpe på det? Caruana mot Magnus i omspill og en forsmak på VM-matchen alt nå!? Jeg ønsker meg det!

Jennifer Shahade, Yassir Seirawan og ikke minst Maurice Ashley lager bra show!
Foto: Austin Fuller

 

Her er det interessant oppgjøret mellom Mamedyarov og Magnus Carlsen:

Aktuelle lenker:

• De offisielle hjemmesidene til Sinquefield Cup 2018
• Bergensjakk sin oppsummering av 8. runde
• Chess24 sine flotte sider
• Chessbomb sin dekning med partier
• Chess.com sin flotte artikkel anbefales
• Tabell, partier og diskusjon får du på Chessgames.com