Magnus (2), Mamedyarov (1) og Vachier-Lagrave (3) ble de tre beste i Biel 2018
Foto: Lennart Ootes / Biel Chess festival
Så er årets Biel turnering over og det er tid for analyse. Analysen får du som alltid hos Sjakkfantomet og først tenker vi litt tilbake. Men før det nevner jeg at Biel har vært lekegriden til Magnus helt siden tenårene – og at det fine fjellterrenget rundt byen samt en god sjakkatmosfære har gitt Magnus rikt påfyll og ny sjakkmotivasjon ved en rekke anledninger. Kanskje var det dette han var ute etter i Biel i år? Trene frisk sjakk, fylle tanken med bensin og være klar for VM-matchen i november i London mot Fabiano Caruana? Jeg tror det for spillets hans la opp til en slik strategi.
Historien om Bielturneringen
I fjor var ikke Magnus med i Biel og da skinte verdens beste kvinne i sjakk, Hou Yifan, som en sol i et felt med tre spillere på over 2700 i rating. Det var David Navara, Pentala Harikrishna og Etienne Bacrot. Selv om turneringen ikke var supersterk, så var det sterk nok og Hou Yifan gjorde sitt livs resultat med 6.5 av 10 mulige og et 2810-resultat. Året før det vant Vachier-Lagrave som tok hjem pokalen i årene 2013-2016 – altså totalt fire år på rad! Magnus deltok ikke i disse årene, så sist Magnus var med i Biel var i 2012 da han ble nr. 2 etter Wang Hao som overraskende vant det året. Magnus vant selv i 2011 og han vant også denne sterke turneringen i 2007 – hans aller første seier i en supereliteturnering. Dette er en turnering store spillere som Karpov, Anand, Ivanchuk, Shirov, Morozevich og Caruana har vunnet i sin tid og den startet opp tilbake i 1977 da den omstridte engelskmannen Anthony Miles vant. Året før – i 1976 – hadde Bent Larsen vunnet den berømte intersoneturnering i Biel og det var med på å legge grunnlaget for at sjakken fikk fotfeste i den sveitsiske byen.
Hvordan startet det hele i år for Magnus?
La det være sagt med en gang – det var noe phony over Magnus sitt spill i starten av Biel-turneringen og da tenker jeg på de to første hvitpartiene! Noe uhåndgripelig rart, litt surrealistisk og svært uventet på en og samme tid. Det var nemlig ikke ekte Magnus-sjakk vi fikk se i disse oppgjørene! I stedet fikk vi se Magnus på steorider! Magnus spilte voldssjakk i disse oppgjørene der han økte både kompleksitetsgraden i spillet og angrepsmulighetene sine – men også motstanderens! I første runde mot David Navara ofret Magnus like gjerne dronningen sin for kun tårn, springer og en bonde + fin posisjonell kompensasjon slik at han hadde de strategiske sjansene på sin side. Mot Peter Svidler – i et hvitt Najdorf-parti – gikk han tidlig etter strupen med et løperoffer som Svidler klokelig ikke mottok – og så et springeroffer som han tok imot. Full fart på brikkene til Magnus og han vant da også ett av disse to partiene – det mot David Navara i første runde. Men hva var det vi fikk se fra Magnus og hvorfor var han så hissig på grøten, mon tro?
Pappa Henrik og mamma Sigrun var tilstede i Biel – familien Carlsen elsker stedet
Foto: Lennart Ootes / Biel Chess festival
Det er VM-år i år – slike år lever ikke sine egne liv, de planlegges godt
Magnus var utvilsomt bevisst på å sende ut noen signaler til Caruana om at han har muskler også i angrepsspillet, at Caruana må være forberedt på alt og at Magnus kan komme til å overraske også i VM om situasjonen krever det. Men først og fremst tenker jeg at Magnus eksperimenterte for å trene opp muskler vi knapt visste at han hadde mer. Alle husker de hissige sicilianerne som Magnus spilte i 2008-2010? Det var dragen med og uten a6. Det var akselerert drage, det var Najdorf og det var hissige Sveshnikover – herlig sjakk ble det og før Magnus tok opp Berlinforsvaret hadde vi det mye gøy med Magnus. Men jeg trodde ikke vi skulle få se mer av den hissige sjakken til Magnus – der tok jeg altså feil! For særlig i oppgjøret mot Peter Svidler med hvit og mot Mamedyarov med svart i 9. runde, så var Magnus særdeles hissig på grøten og mot Mame D. gikk det da også helt galt. Magnus tapte dette oppgjøret og ble til slutt ut-distansert av Mamedyarov på sluttabellen.
Allikevel kan det ha vært et klokt valg av Magnus å trene VM-musklene ved å trene angreps- og komplikasjonsmusklene sine nå, og ikke vente til senere. Jeg ser på det som Magnus sin strategi under Biel – være hissig på grøten, angripe og trene opp komplikasjonsmusklene. Det viser da også data-analysene tydelig. At Magnus sine motstandere fikk noe å tygge på. At det ble spilt heftig sjakk med høy feilrate hos både Magnus og hans motspillere og selv om Magnus tapte mot Mamedyarov og han priset sin motstander for godt spill – viser data-analysen at Mamedyarov spilte helt opp på 20 i centipawn loss – eller det vi på norsk kan kalle for en feilmargin. 20 er et indeksnummer laget av Stockfish og betyr i klartekst at for hvert eneste trekk som ble gjort, tapte Mamedyarov 0.2 i forhold til beste trekk i hvert eneste trekk i snitt. Magnus tapte mye mer, nærmere bestemt 30 i centipawn loss og da taper en også oppgjøret. Uansett ble det publikumssjakk, spennende oppgjør og mye lærdom.
Bygde Magnus virkelig selvtillit i Biel?
La det være sagt – Magnus spilte et høyt spill i Biel – kanskje et for høyt! Når han tok en pokersjanse i det ene partiet etter det andre og overrasket Peter Svidler med den skarpe – Lg5-varianten i Najdorf, overrasket David Navara med et dronningoffer og spilte hissig sjakk mot Mamedyarov for å prøve å vinne med svart så la han også mange sjetonger i potten på både den ene og den andre måten. Først og fremst la han hodet på fjøla slik at selvtillit ville forsvinne om hodet ble kappet av. Litt av hårtustene gikk i hvert fall tapt i oppgjøret mot Mamedyarov og Magnus må ha tapt mye selvtillit i Biel. Vi får håpe at angrepsmusklene vokste og at helheten / utfallet var verdt innsatsen. Likevel tviler jeg, og derfor tviler jeg på om dette var lurt rett før VM. Magnus tapte nemlig ikke bare selvtillit – han tapte også dyrebare elopoeng og han har nå to spillere halsende bak seg på 14 og 19 poengs avstand og det er godeste Caruana(!) – VM-utfordreren og Mamedyarov – selve form-spilleren for tiden.
Slikt skaper unødvendige bekymringer og jeg er ikke i tvil om at en mer sindig form for sjakk – Magnussjakk – ville slått veksler av seg og gitt flere poeng på tabellen i Biel. Det tyder nemlig analysene på, og de gir et klart tegn om at Magnus spilte mer shaky enn det han normalt gjør. Det var nemlig ikke bare i oppgjøret mot Mamedyarov Magnus var over 20 i feilsvinn, også seieren mot Vachier-Lagrave var så som så med feilrate på 21 cp-loss og mot Peter Svidler hadde Magnus med hvit 24 i cp-loss. Det taler et språk om at Magnus ikke spilte sin beste sjakk i Biel og at det ikke var tilfeldig at han tapte 6 elopoeng der og fikk et halvpoeng under forventet score.
Magnus spilte tidvis herlig sjakk i Biel – som her i sisterunden!
Foto: Lennart Ootes / Biel Chess festival
Magnus spilte mye god sjakk i Biel!
Men vi skal ikke svartmale Magnus sin Biel-prestasjon slik andre nettsteder har gjort det – det viser analysene at det ikke er noen grunn til. Ser vi bort fra de nevnte tre oppgjørene som tidvis gikk over stokk og stein, så spilte Magnus tidvis svært mye god sjakk. Analysene viser blant annet at jumboen Nico Georgiadias spilte helt nede på 8 i cp-loss da han remiserte Magnus – det er sterkt! Nico storspilte altså i kun ett parti i Biel – og det var selvsagt mot verdensmesteren motivasjonen kom. Nico spilte på 16 i centipawn loss da han tapte mot Magnus – det betyr at Magnus spilte svært sterkt i sluttspillet i siste runde og det så vi jo selv – selv om Magnus var den som var presset her. Magnus var der helt nede på 10 i feilmargin og ga følgelig bort veldig lite. Ellers ble jeg imponert over Magnus sin standhaftighet og seiersvilje i denne sisterunden der han unngikk remis. De to første rundene var ellers sært gode og ga to flotte seire selv om det var noe kaotisk spill i forhold til det sindige «rød tråd»-spillet Magnus er kjent for der han presser på for seier, gjerne uten dronninger på brettet og der han tar steg for steg.
Feilmarginer hos Magnus
Jeg gir under feilmarginene Magnus og hans motstandere hadde i partiene til Magnus i de 10 rundene som ble spilt i Biel. Magnus tok altså 6 av 10 i år i Biel, et halvpoeng under forventet score og det var på ingen måte noe katastroferesultat. Allikevel spilte han på høyere verdier (noe som altså er dårlig å spille på, dess lavere feilmarginer dess bedre) enn jeg har sett han spille på noen gang tidligere. Magnus spilte på en feilrate (cp-loss) på lave 11.2 under Norway Chess i 2016 der han vant hele turneringen på 6 av 9 mulige. Han spilte på hele 14.6 under Norway Chess i 2017 der han ble nr. 9 med 4 av 9 mulige og der gjorde han en katastrofeturnering. Det skyldtes ifølge mine analyser først og fremst at motstanderne til Magnus spilte sensasjonelt bra under akkurat denne turneringen – de spilte på 9.7 mot Magnus – noe jeg enda ikke har sett Magnus selv være nede på en turnering sett under ett. Men så har jeg da heller ikke så stor empiri å sammenligne med. I Biel 2018 spilte altså Magnus på 16.3, mens motstanderne spilte på hele 18.9. En kan på en måte si at de gjorde dobbelt så grovt med feil som motstanden Magnus fikk i Norway Chess 2017. Dette skyldtes først og fremst selvsagt at Magnus jazzet opp kompleksitetsgraden i Biel og da spiller selv ikke verdensstjerner perfekt sjakk.
Feilmarginer Magnus Carlsen ga bort i Biel 2018:
1: Magnus Carlsen (15 cpl) vs. David Navara (32 cpl) – Se analyse her
2: Maxime Vachier-Lagrave (35 cpl) vs. Magnus Carlsen (21 cpl) – Se analyse her
3: Magnus Carlsen (24 cpl) vs. – Peter Svidler (23 cpl) – Se analyse her
4: Nico Georgiadias (8 cpl) vs. Magnus Carlsen (9 cpl) – Se analyse her
5: Magnus Carlsen (16 cpl) vs. Shakhriyar Mamedyarov (16 cpl) – Se analyse her
6: David Navara (11 cpl) vs. Magnus Carlsen (11 cpl) – Se analyse her
7: Magnus Carlsen (14 cpl) vs. Maxime Vachier-Lagrave (14 cpl) – Se analyse her
8: Peter Svidler (14 cpl) vs. Magnus Carlsen (13 cpl) – Se analyse her
9. Shakhriyar Mamedyarov (20 cpl) vs. Magnus Carlsen (30 cpl) – Se analyse her
10. Magnus Carlsen (10 cpl) vs. Nico Georgiadias (16 cpl) – Se analyse her
Magnus Carlsen 16,3 cp loss.
Motstanden: 18,9 cp loss.
PS: Det er verdt å merke seg at normalt sett gir en forskjell på 3 cp’s overvekt et vunnet parti. Det vil si at spiller hvit på kun 8 cp loss og svart på 11 – vinner omtrent alltid hvit.
Kommentar til analysen:
Magnus sitt snitt i min base over Magnuspartier er på ca. 13.5. Nå økte dette snittet noe og det skyldtes at Magnus spilte en eksperimentell og utfordrende type sjakk. Analysene tar nemlig ikke høyde for om det er kompleks sjakk som spilles eller om det er enkel og oversiktlig sjakk. Det er også en klar svakhet når en regner ut slike snitt at triks på slutten av et parti som er menneskelig fornuftig å forsøke – gir et klart høyere snitt. Disse analysene må derfor tas med to klyper salt – men jeg synes likevel at de er spennende og bruker de derfor her.
Her er Magnus sitt interessante vinstparti mot Nico Georgiadias fra 10. runde:
Mamedyarov er den store formspilleren og nærmer seg 2820 med stormskritt!
Foto: Lennart Ootes / Biel Chess festival
Aktuelle lenker:
«Magnus sitt flott vinstparti mot Nico Georgiadias fra 10. runde» Denne skjønte jeg ikke. Ser vi på samme parti? I mine øyne var det Georgiadias som var i førersetet store deler av partiet, før han bukket bort remisen i sitt siste trekk. Magnus forsvarte seg bra etter en mislykket åpning, men et «flott vinstparti» – niks.
Synes det var et interessant parti. Fulgte det LIVE, og trodde faktisk Magnus kunne tape en tidlig kamp etter sitt åpningseksperiment, så noe flott vinstparti var det definitivt ikke. Har rettet opp i teksten nå.
Takk Mr. Rune.
Det virker lidt mærkeligt hvis Carlsen spilte som om han var i en træningslejr. Måske undervurderer han Caruana ? Jeg tror Carlsen bliver yderst presset til VM.
Ja, men det er vanskelig å se andre rasjonelle forklaringsmodeller slik jeg ser det.