Konferancesalen i Helsingør der de aller beste har plass – ren luxus!
Foto: Anniken Vestby

I Helsingør er det en rekke saler som det spilles sjakk i. De 22 beste spillerne spiller på 11 ulike brett i «Koferancesalen» – den mest fornemme plassen å spille sjakk i Danmark for tiden. Der satt våre egne stormestre Simen Agdestein, Jon Ludvig Hammer, Frode Urkedal, Aryan Tari og Johan Salomon samt overraskelsesmannen Kristian Stuvik Holm i dag. Heldigvis ble det bare et internt norsk oppgjør ut av det – det mellom Agdestein og Stuvik Holm. I Konferancesalen satt også noen av fortidens helter – da tenker jeg først og fremst på Johan Hjartarson fra lille Island som spilte VM-kvalikk mot selveste Anatoly Karpov i sin tid – og tapte og på Alexei Shirov. Det var i kvartfinalene i Seattle i 1989 at Hjartarson tapte mot Karpov – og det begynner nesten å bli en halv mannsalder siden. Den største helten av dem alle er likevel Alexei Shirov! Midt på 90-tallet var han nr. 2 i verden, og han spilte seg til VM-kamp mot Kasparov ved å slå Vladimir Kramnik i en match i 1998. En VM-match det aldri ble noe av. Shirov vant overbevisende 5.5 – 3.5 uten å tape et eneste parti mot Kramnik, men siden han hadde så dårlig innbyrdes score på Kasparov var det egentlig ingen som ville sponse en kommende VM-match – i hvert fall ikke med de pengene Kasparov krevde. Dermed ble det ingen VM-match på Shirov og det ble i stedet den tapende parti – Kramnik – som fikk VM-matchen i år 2000 – resten er sjakkhistorie.

 

Alexei Shirov er sammen med Jan Timman de to store legendene i feltet
Foto: Anniken Vestby

 

13-åring fra Tyskland kommer til å bli en verdensstjerne

Unge Vincent Keymer – en kommende storstjerne fra Tyskland – er også å finne i Konferencesalen, så det er fortidens, fremtidens og nuets mestre som måtes i Xtracon Chess Open 2018. Ikke så mange av vår tids, men noen. En herlig, åpen sjakkturnering for de sjakkfrelste der de møtes, konkurrerer og der noen vinner og andre gremmes. De to farligste for nordmennene i øyeblikket synes å være Ivan Saric (2689) som har 5/5 og ikke minst forhåndsfavoritten Nikita Vitiugov (2734) fra Russland som også har 4.5/5.

 

Vincent Keymer måtte gi en remis i denne runden – men 13-åringen har 4.5 av 5!
Foto: Anniken Vestby

 

Topp-plasseringer på Hammer og Agdestein med 5/5!!

Ja, for la det være sagt en gang for alle. Det norske sjakkeventyret i Danmark fortsetter. Etter 5 runder har Jon Ludvig Hammer og Simen Agdestein 5 av 5 mulige og prestasjonsratinger på over 3000! De ligger dermed på de to første plassene – hårfint foran nevnte Ivan Saric som er den siste spilleren med full pott. På en imponerende fjerdeplass finner vi Frode Olav Olsen Urkedal – populært kalt Urkis blant sjakkvenner i nord. Urkis har en 2605-prestasjon så langt og nå kommer altså de fem siste rundene der alt skal avgjøres! Hvem er tøffest når de tøffe starter å spille tøff sjakk? Hvem er sindigst når de syndige begynner sin slakt? Ikke vet jeg, men jeg vet at det vil bli kjempet hardt, at det vil være de med flest knep i boka – og størst fightingspirit innabords – som går seirene du av denne turneringa. Slik er det hvert år – en får som fortjent og vinner fremstår som en vinner. Det er så mange trekk som skal gjøres, så mange fallgruber som skal unngås og så mye spill som skal spilles at de beste nesten alltid når helt opp på slutten. I fjor var det Jobava som vant. I år tapte han mot Stuvik Holm og hadde problemer med å slå Joachim Solberg i dag – det svinger i sjakken.

Arvola Notekvich har mistet alle sjanser til napp

I år er troen min sterk på Jon Ludvig Hammer, men fornuften sier Vitiugov. Hjertet banker dog litt ekstra for Simen Agdesteins sjanser og selvsagt for Benjamin Arvola Notkevich sine – han har ligget stille i sivet og spist poeng slik at han er med i kampen mot slutten, men siden han avga poeng tidlig så har han ingen sjanser til napp i Helsingør – han har da heller ikke møtt en eneste tittelholder så langt. Å ikke møte de aller beste riktig enda kan være en god «strategi» for turneringsplassering og prispenger – men aldri for nappsjanser som Arvola jo spilte for i denne turneringa. Han har nemlig to GM-napp fra før og nå må en vente en stund på det neste…

 

Jon Ludvig Hammer forfrisker med 5/5!
Foto: Anniken Vestby

 

Hjertet banker litt ekstra for Tromsøspilleren Mads

Ikke la oss spille skuespill. Vi har alle våre hjertebarn og våre kjepphester og mitt hjertebarn som i år – som jeg følger tett i Danmark – heter Mads Vestby-Ellingsen og kommer fra Tromsø. Han er en lidenskapelig sjakkspiller som kjemper om sitt andre IM-napp i sjakk. Det første tok han med bravur på Fagernes i påsken. Jeg skriver mye og langt om Mads hos Tromsø Sjakklubb, så har nevner jeg bare at Mads er oppe på fantastiske 4 av 5 mulige. Det er det samme som sterke folk som Erlend Mikalsen, Aryan Tari, Johan Salomon, Kristian Stuvik Holm og Benjamin Arvola Notkevich har. Mads er et bra hjertebarn å ha – en bra spiller å følge og en kar med fightingspirit så det holder! Det blir spennende partier av slikt. Riktignok har ikke Mads møtt like sterk motstand som noen av de nevnte spillerne over, men en ratingprestasjon på 2445 for 15-åringen lover godt for fremtiden.

 

Mads Vestby-Ellingsen har 4/5 – håpet om IM-napp lever videre med TPR 2445
Foto: Anniken Vestby

 

Alta-bataljonen med Erlend Mikalsen og Andre Nielsen gjør det bra! 

Erlend Mikalsen fra Alta har møtt mye motgang den siste tiden og jeg skjønner knapt at han våger å stille på startstreken etter skrekkstarten under NMs mesterklasse der han som favoritt gikk på to stygge tap i de to første rundene av mesterskapet. Det endte med et ratingras og vonde følelser vil jeg tro – men Erlend er bygd av betong. Nesten bokstavelig talt – for den muskuløse ungkaren vet å slå ifra seg i neste omgang og nå kommer trolig hans store revansje. Erlend har nemlig spilt sterke remiser mot stormestrene GM Boris Chatalbashev (2543) og GM Allan Stig Rasmussen (2536) og mot førstnevnte sto han sågar til klar gevinst underveis før han frivillig gikk inn i en trekkgjentakelse med stor fordel på maskinen – totalt vinnende faktisk. Allikevel har Erlend gjort det meget skarpt. Eller hva skal vi si om en 2469-prestasjon for en gutt som har tråkket barneskoene i Alta? Ikke verst! Det må legges til at 16 år gamle Andre Nielsen fra Alta, som nå flytter til Bærum og NTG, har 3.5 av 5 etter strålende spill. Han har bare tapt for GM Jonny Hector og spilte remis mot GM Allan Stig Rasmussen. TRP er på 2263 for unggutten. Det gror i Altasjakken også og Erlend spiller om IM-napp nå.

 

Erlend Mikalsen svinger seg i Danmark og viser store sjakkmuskler over brettet
Foto: Anniken Vestby

 

Simen partier er kunst, sport og vitenskap på en og samme tid

Simen fikk altså sin revansje mot Stuvik Holm som han tapte stygt for under NM etter å ha gått seg vill i en lovende variantjungel. Når Simen kjører er det nifst å være passasjer! Men det mener jeg at når Simen er i godform, er det skrekkelig moro «å sitter på» og se hva som faktisk hender. Mens partiene til Magnus er en fryd for øyet, så er partiene til Simen en fryd for forstanden. Den får nemlig seg et puss både tidlig og sent samtidig som partiene ofte er logiske synes jeg. Men samtidig har de dette kreative elementet som nesten opphøyer dem til kunst når de er på sitt beste. Kunst er jo ikke det perfekte – det er det imperfekte som en streber etter å uttrykke. Noe vi ikke riktig får tak i mangler – men som vi vet er det en større enhet som vi altså streber etter å forstå. Slik har jeg det med Simens sjakk. Jeg streber etter å forstå den fullt ut. Når brikkene går opp i en høyere enhet – det heter å la brikkene koordinere på sjakkspråket – så ønsker jeg å forstå hvordan han får det til.

 

Simen Agdestein er sirkushesten som nå kjenner lukta av sagmugg – 3000+ TRP
Foto: Anniken Vestby

 

Nydelig avslutning på partiet mot Stuvik Holm av Simen

På hverdagsspråket sier vi at brikkene samarbeider godt. Når de gjør det – bønder og offiserer – får de mye større felles kraft til å nå målene sine. Og slik er det i Simens partier. Men bare til en viss grad. Han starter nemlig ofte med et handikapp. En brikke som løperen på c8 i hollandsk eller fransk som er såkalt «dårlig» trekker ned på helhetsinntrykket. Sånn var det mot Stuvik Holm i dag også. Løperen på c1 fikk et merkelig liv. Et ulogisk livsløp om du vil. Den startet på c1 og gikk så til b2 for å presse e5 – så langt, så godt. Men så gikk den til a3!? Hva hadde den der å bestille mon tro – jo gjøre klart for å ta mer terreng med b5! Så endte den sine dager på c7 via d6 der den til slutt ofret sitt liv på b6 med avgjørende kraft! Det er slik kunst skapes. Det overraskende, det kreative og det litt morsomme i skjønn forening. I partiet seiret Simen på dronningfløyen der han la an spillet sitt – logisk nok og slik går nå dagene for Agdestein i Danmark.

Vi ser på hvordan Simen Agdestein avsluttet mot Stuvik Holm:

 

Jon Ludvig Hammer kjører hardt

Jon Ludvig rocker hardt for tiden og leder altså hele Xtracon Chess Open 2018 etter at han slo GM Axel Delorme (2515) med hvite brikker på en svært så overbevisende måte i femte runde. At noen frivillig går inn i disse dronninggambitstrukturene mot Hammer og Magnus er for meg uforståelig. I gamle dager ble hele varianten ansett som skrot – men etter at maskiner oppjusterte verdien av løperparet synes det som en vedtatt sannhet at stillingene er fullt ut spillbare for svart. Jeg tenker selvsagt på varianten der Hvit spiller Lg5 og Df3 og slår på f6 og påfører svart en dobbeltbonde. Svart får til gjengjeld løperparet og fri utvikling, men svake felter og en dobbeltbonde. Særlig felter som f5 og f6 er svekket og Hammer utnyttet dette på forbilledlig vis. På sitt energiske vis sprettet han opp dronningfløyen og fant gode brikkeplasseringer for sine lette offiserer. Med stor strategisk dybde rundspilte han rett og slett den franske stormesteren og det var klasseforskjell dem imellom når Hammer fikk lov å sette en fantastisk matt. Vi tar en titt under. At Hammer nå leder i Danmark er gledelig og kanskje er det denne medisinen som må til for at Jon Ludvig skal få kickstartet karrieren igjen og kommet seg opp mot de store høyder på 2700 elometer. Tiden vil vise om han kan perse på nytt – men ingenting forundrer meg lenger når det kommer til Hammer. Han er rå når det kommer til sjakk, sjakkforståelse og sjakkunnskap. Nå er vi halvveis i Danmark og det er duket for en flott avslutning for de norske. Vi følger med.

Vi tar en titt på Jon Ludvigs flotte avslutning i Helsingør:

 

Angrepsjakken må vi aldri glemme – se på Magnus!

Hva var det jeg mente med kjepphester? Jo, det Sjakkfantomet elsker å fronte – hans lidenskap. Det er nemlig slik at det er angrepssjakk som får rockefoten til å gå. I dag spilte Magnus virkelig opp til dans mot Peter Svidler i Biel. Trekk som Lb5?! og Sf5? ble likevel i overkant kreative selv om de er både tematiske for varianten og meget spennende. Slike overkreative trekk viser at Magnus har stor tenning for tiden, men at dette ikke var hans domene. Lang rokade i siciliansk gir nemlig så skarpt spill at variantene må regnes veldig dypt – intuisjon og «nesten det beste» holder ikke. Magnus hadde underveis muligheten til å smelle til med det samme springerofferet som kom i partiet – men på et tidligere tidspunkt under bedre forutsetninger og med mye større kraft. Dette var trolig vinnende, men uansett er det moro å se Magnus spille angrepssjakk igjen selv om Peter Svidler kanskje ikke er mannen å gjøre det mot. I dag klarte Svidler remis og dermed leder Magnus i Biel med 2.5 av 3 sammen med
Shakhriyar Mamedyarov som også har startet som en foss. Peter Svidler har 2 av 3, mens vi i bunnen merker oss at Vachier-Lagrave ligger nest sist med 0.5 av 3. Det spilles totalt 10 runder i Biel – dobbel Berger og vi skal derfor få se mye god sjakk med Magnus før festen er over.

 

Magnus Carlsen ble litt irritert da han så at en stor fordel smuldret bort til nada…
Foto: Lennart Ootes

 

Vi ser på et partifragment der Magnus hadde denne sjansen:

 

Benjamin Arvola Notkevich fikk en lett seier i femte runde med frisk angrepssjakk
Foto: Anniken Vestby

 

Et partifragment fra Benjamin Arvola Notkevich

Er det ikke noe god angrepssjakk å skryte av fra Danmark, da? Joda, da alt ble svart i fransk for Frank Schwartz kan vi jo ta en titt på. Det var hærfører Benjamin Arvola som fikk tid på seg til å mobilisere hele den hvite armeen i en Tarrasch-variant i fransk som han kjenner godt. Der var det i denne stillingen tid for å smelle til.

Hva ville du spilt med hvit?

 

Aktuelle lenker:

• Biel Accentus Grandmaster Tournament
• Biel hos Chessgames.com
• De offisielle hjemmesidene til Xtracon
• Resultatlister hos Chess-Results
• Chess 24 sin flotte dekning
• Chessbomb med analyser
• Bergensjakk
• Lars Grahns Blogg
• Joachim Solbergs blogg