Født i Miami, oppvokst i New York, Fabiano Caruana er ny VM-utfordrer
Foto: Arrangøren World Chess 2018

 

Caruana reiste seg som en Fugl Føniks

I asken av tapet mot Sergey Karjakin i 12. runde reiste en ny og sterkere Fabiano Caruana seg opp som en Fugl Føniks. Han fløy oppover tabellen med blikket høyt hevet mot sjakkstjernehimmelen der hans navn kanskje kommer i gullskrift. I de to siste rundene etterlot han seg ingen tvil om hvor skapet skulle stå – og han vil forbli den som vant en fortjent seier i Berlin og dermed skapte Caruana seg stjernestatus som ingen kan ta fra han. Kanskje, bare kanskje, vil han en dag ta del i Kongerekka – blant de aller største av de største. De som har vunnet VM-tittelen i sjakk – det er 16 av dem i tallet – og Caruana kan bli den 17. sjakk-kongen. Bare Caissa vet noe om det i dag, for slaget om verdensmestertittelen 2018 står først i London i november 2018, og der vil både Magnus og Caruana kjempe om ære og mer berømmelse.

Caruana slo altså i de to siste rundene Levon Aronian og Alexander Grischuk, og han er blant de utvalgte få som har fått sjansen til å spille en VM-match i sjakk! Slikt legges det merke til. Caruana er den første amerikaneren siden Bobby Fischer som skal spille om sjakkens øverste tittel! Selve sjefstittelen alle drømmer om å få, og som Caruana har jobbet for et helt liv. Det vil altså skje i London i november – og det skjer mot sjakkens ubestridte sjakk-konge Magnus Carlsen fra lille Norge. Denne Askerladden som har en så eventyrlig sjakk-karriere bak seg at det skrives endeløse bøker om han og sjakken hans. Nå skal altså Caruana forsøke å beseire Magnus i det som fort blir en historisk VM-match – en match helt på høyde med det beste i sportsverdenen. Vi har amerikanerne på lag nå folkens, får vi en ny match alá Ali? En «Rumble in The Jungle?» Eller et «Showdown in London?» Vi får se og vi gleder oss til VM!

En VM-match som vil løfte sjakken

En VM-match mellom Magnus og Caruana er et gode for sjakken. En slik match vil løfte sporten vår flere hakk, selv om den aldri vil kunne sammenlignes med den legendariske kampen på lille Island i 1972 der Bobby Fischer egenhendig bar Boris Spassky, og hele hans russiske kostebinderi, av brettet. Verdens øyne var rettet mot lille Reykjavik på denne tiden – for en hel verden ville se det fascinerende skue ved selvsyn, eller høre om det på radio og lese om det i aviser. At et enkeltmenneskes kraft kan erobre et helt systems tenking er for mange en utenkelig tanke. Men er man genial nok – slik Fischer var det – så kan en manns åndskraft overvinne 100 menns jobb gjennom minst 20 år. Noe slikt var det som skjedde i lille Reykjavik sommeren 1972. Riktignok hadde Fischer tilgang til både sterke amerikanere i sjakk, og litteratur om Sovjetsjakken de siste 25 årene etter krigen – men allikevel! En mann skapte sensasjon og han het Bobby Fischer.

Ny giv for sjakken i vesten?

Kan en match mellom Carlsen og Caruana skape ny glød for sjakken og et nytt rivaleri innen sjakken? Tidligere har vi hatt de legendariske Karpov – Kasparov-matchene og vi har hatt Magnus sine matcher mot inderen Anand – men aldri før i vår tid har vi hatt et helvestlig oppgjør i sjakk! Nå står de spennende Carlsen vs. Caruana-matchene og banker på døren. Vil de rekke opp i en presset mediesituasjon? Jeg tror det! Dette kan bli legendariske matcher som virkelig fenger. Sjakkens Mozart mot sjakkens Beethoven! Naturtalentet mot arbeidsjernet. Posisjonsspilleren mot angrepsspilleren. Den intuitive mot teoretikeren. Den regjerende mester mot håpet fra vest. Narrativene er mange og selv dårlige ordspill blir morsomme med en Car vs. Car-situasjonen som nå har oppstått. Lille Norge mot store USA der Magnus sitt posisjonsspill skal prøve å beseire Caruana sitt metodiske spill.

 

Lasker og Capablanca i 1921 var den siste ekte helvestlige VM-matchen

Tankene går straks tilbake til 1921, da vi hadde den siste hel-vestlige VM-finalen. Navnene Lasker og Capablanca smaker det godt av. De er blant sjakkens største stjerner, og deres navn skinner enda på sjakkstjernehimmelen. Caruana sa på pressekonferansen at han trodde på det å studere partier fra de største mestrene gjennom historien(!). Ikke bare for å lære noe av disse, men for å lære sjakkhistorien å kjenne! Ja, for den har egenverdi også i Caruana sine øyne. Ved å kjenne sjakkhistorien trenger du ikke gå i de samme fallgruvene som fortidens mestre falt i. Dessuten får du mye god motivasjon, og det er utvilsomt viktig om en skal jobbe hardt med sjakken sin. Caruana har jobbet veldig mye med sjakk, han har hatt en lang mengde trenene. Det er bare å håpe at arbeidet slår mynt av seg før eller siden. I hvert fall har jeg stor sans for de som har høy arbeidsmoral, og ikke bare de som leker seg til gull og grønne skoger. Hvis amerikaneren spiller seg opp i ryggen til Magnus før VM-matchen begynner på elo-rating, vil amerikanerne ha noe å være spent og stolt over, og da vil de også følge med. Skulle Magnus tape får så være, tenker jeg. Da tror jeg han vil komme tilbake med hard hånd og revansjere seg. Det er en storhet i det også. Men Magnus er og forblir favoritt i London og gid kunne en være en flue på veggen der.

Berlin 2018 var en turnering med historisk sus over seg

Det var altså en turnering med historisk sus som utspilte seg i Berlin i disse marsdagene. Det var kamp om en plass på sjakkstjernehimmelen der to av navnene i turneringen alt har sin plass. De seks andre drømmer om det samme. En VM-match som hele verden følger med på – og som historiebøkene vil skrive side opp, og side ned, om. Da Caruana på pressekonferansen ble spurt om han som lite barn drømte om den dagen da han kvalifiserte seg til VM i sjakk, svarte han at dette har vært en drøm som har gått i oppfyllelse, men at han som barn drømte om å bli verdensmester! Så la til: «Im half way there.»!

Caruana sa at tapet mot Karjakin ble et vendepunkt i turneringen for han. Det var fryktelig vondt, men alt dagen etter tapet følte han seg mye bedre, og han brukte altså fridagen til å preppe mot Aronian. I 13. runde mot armeneren var spillet så mye friere og selvsikkerheten var på plass igjen ifølge Caruana selv. Det var som om en tung bør var fjernet fra skuldrene hans. Caruana regnet sjansene sine i sisterunden for turneringsseier til å være så høye som 60%, Magnus på twitter ga Caruana hele 70% sjanse! Snakk om optimist på Caruanas vegne. Sjakkfantomet var mer avmålt og ga Caruana 55%. Til slutt spilte Caruana et kjempeparti der han slo Grischuk med svart. Dermed vant han turneringen med et helt poengs margin. Alle hjerter gledet seg og selv Magnus Carlsen jublet med tanke på alternativene…

Den enes død, den andres brød

Caruana vant begge partiene sine mot Aronian. Før turneringen hadde en av forhåndsfavorittene, nemlig nettopp Levon, 10 elo-poengs forsprang på Caruana. Når de 14 rundene var over endte Aronian opp hele 37 poeng bak amerikaneren. For et vær-omslag! Har toget gått for Aronian i VM sammenheng nå, mon tro? Jeg frykter det! Det skal ikke være mulig å hente seg inn, og tenke positivt i en ny kandidatturnering, etter arrene som Aronian påførte seg i denne turneringen. Det er arr på sjelen vi snakker om. Psykologiske arr som sitter dypt inne i bevisstheten, og det blir spennende å se om han i det hele tatt klarer å reise seg igjen, og komme opp på 2800-nivå nok en gang, etter denne hendelsen. Reisen dit er lang. Vi husker at Radjabov fikk et dypt fall etter London i 2013. Han kom aldri helt tilbake. Aronian skal ut i ringen igjen alt i Grenke Chess Classic 2018 om en ukes tid, og der kan fort nedturen fortsette. Tapt selvtillit får en ikke kjøpt på apoteket på blå resept må vite. Slikt opparbeider en seg over tid ved hjelp av mestring lag på lag.

Vi husker at Andrei Sokolov aldri ble den samme igjen da han ble knust av Karpov i kandidatfinalen i 1986. At Mark Taimanov tapte 6-0 mot Bobby Fischer i 1971 og ble en blek skygge av seg selv etter dette. Sjakkhistorien er full av skjebner som kunne nådd opp på det høyeste nivået – men som i stedet falt tilbake og ble en i massene. Aronian tapte hele 6 av sine 14 partier – og han vil bli husket som den store taperen fra denne turneringen. Trist som faen for han spilte da vitterlig mye god sjakk også.

Hvordan gikk det så med resten av feltet?

Resten av feltet er definitivt ikke en bunt tapere, selv om det kun er en vinner i en slik turnering. Sergei Karjakin unngikk å tape sisterunden – med et nødskrik – og det etter en grov overseelse fra russernes yndling. Han er nok fornøyd med turneringen når han får litt tid på seg, skal du se. Selvsagt er han ikke fornøyd med at han tapte de to første hvitpartiene sine, men opphentingen hans var storveis og avslutningen ble regelrett helt suveren. Ingen kan trekke gull-loddet hvert år, og Karjakin har fått sin sjanse til å kurtisere Caissa allerede. Kanskje får han sjansen igjen til å kurtisere og bli førsteelsker hos sjakkens gudinne, hvem vet. Han er enda ung og formatet på 14 runder, der en ofte bare trenger +3, passer hans svært solide spillestil godt. Det samme gjør en tett og god VM-match.

Mamedyarov gjorde et meget solid inntrykk!

Mamedyarov satt på rundt 20% av sjansene før siste runde. Der spilte han en kampremis mot Kramnik. Sympatiske Mamedyarov har jeg begynt å få sansen for. Han takket sågar Kramnik for at han bød opp til dans i et hardt utkjempet hvitparti fra Kramniks side. Ikke noe knussel, ikke noe tull – men harde slag fra grunnlinja og smashforsøk ved nettet. Dette ga da også Mamedyarov håp da Kramnik tidlig ofret en bonde på sedvanlig vis. Mamedyarov visste at hvis han red av stormen, så ville han ha en god mulighet til å ta hjem hele poenget. Nå må jeg fort legge til at Grischuk gjorde det samme med Caruana. Han bød amerikaneren opp til dans på russisk vis og Caruana danset med på amerikansk vis (tenk: pragmatisme) i en russisk forsvar som svart. Slikt blir det en spennende sjakk av, og vinneren var sjakken selv!

Kramnik og Grischuk var utvilsomt de som spilte mest spenstig sjakk i Berlin etter min smak. De hadde også de artigste pressekonferansene. Her snakker vi om spillere som virkelig vet å bjuda på.

Ding Liren og den gule fare

Kineserne kommer og de blir farlige i 2020! Sann mine ord. Kanskje er det to av dem ved neste korsvei. Det kan nemlig være tid for både Wei Yi og Ding Liren ved neste anledning. Liren er da 27 år gammel, og fortsatt ung, og i tillegg har vi altså 18 år gamle Wei Yi som utvikler seg sakte, men sikkert. En heller ukjent 23-åring ved navn Yu Yangyi er også fra Kina og er kanskje også aktuell da? Ikke vet jeg, men han er allerede meget sterk, har en elo på 2760, og er et av de mest spennende kortene i kinesisk sjakk for tiden.

For Ding Liren gjorde slett ikke skam på seg selv i Berlin selv om han bare vant ett parti på de fjorten rundene. Han var nemlig den eneste som ikke tapte noe parti. En bragd i seg selv. Den svært regnesterke kineseren spiller en meget kreativ, original og lite teoritung sjakk, som er morsom å se på. Møtet mellom han og Kramnik i nest siste runde kan fremstå som et eksempel på det. Frisk sjakk, sterkt forsvarsspill og mye fart og spenning underveis.

Wei Yi er fortsatt bare 18 år gammel og han kommer til å bli djevelgod. Kineserne vet nemlig at gutten har nerver av stål, i likhet med Ding Liren, og de vet at det er viktig i VM-sammenheng. Han er deres største talent. Det handler om utviklingskurve og om meritter i fortid – gi vei for Wei Yi! Han kommer nå, og jeg tror han spiller kandidatturneringen alt i 2020. Det forundrer meg ellers lite om den går av stabelen i Kina og at nettopp Wei Yi er Wild Card. Det ligger litt i kortene nå siden kineserne har satset tungt på sjakk i mange år nå uten å arrangere noe virkelig stort.

Oppsummering: En kandidatturnering med smell i!

Dette ble virkelig en kandidatturnering med smell i! Caruana gikk seirende ut, og alle kunne glede seg over det på sjakkens vegne. En mer spennende og omtalt VM-match kunne en ikke fått – og det er interessant at Magnus selv gjerne ønsket at nettopp Caruana skulle vinne. Dette ble også en flott turnering for Mamedyarov og Karjakin. Mamedyarov tjente en rekke ratingpoeng, og endte opp som verdenstoer i sjakk – akkurat der han startet turneringen Det var ingen selvfølge, og det viser at aserbajdsjaneren har lagt flere alen til sin vekst som sjakkspiller det siste året. Han får vi garantert høre mer fra.
Karjakin vant mye rating og viste nok en gang at han er å regne med når det skrider mot VM-tid. 28-åringen kan utmerket godt bli verdensmester i sjakk i nær fremtid – men enn så lenge gleder vi oss over at sjakken har kommet hjem til USA igjen. Ja, for hva ville vel sjakken vært uten en Paul Morphy, en Bobby Fischer og en Fabiano Caruana? Disse individualistene som ikke har gått på den russiske sjakkskole, men som allikevel spiller vidunderlig sjakk.

Da takker Sjakkfantomet av fra kandidatturneringen i sjakk. Jeg har hatt stor glede av å skrive disse Nyhetsbrevene, der noe også er postet på bloggen min Sjakkfantomet.no. Jeg håper dere har kost dere underveis med mitt reisefølge under denne kandidatturneringen i sjakk, så sees vi før dere vet ord av det. God påske!

 

Dagens parti der Caruana ikke levner fansen sin noen tvil:

 

Resultater fra 14. runde:

• Sergey Karjakin (2763) – Ding Liren (2769) 1/2-1/2
• Alexander Grischuk (2767) –  Fabiano Caruana (2784) 0-1
• Levon Aronian (2794) – Wesley So (2799) 1/2-1/2
• Vladimir Kramnik (2800) – Shakhriyar Mamedyarov (2809) 1/2-1/2

 

Sluttabellen fra Berlin:

 

Resultater og andres analyser finner dere hos:

• De offisielle hjemmesidene til arrangøren i Berlin
• Chessgames.com sitt forum
• The Week in Chess med Mark Crowther
• Bloggen The Chess Mind
• Chess 24 med stream og LIVE-partikommentarer
• Chessbomb med LIVE-partier
• Den subjektive bloggfølelsen får du hos Lars Grahn
• Follow Chess for de som bruker en mobil enhet

 

Les Sjakkfantomets artikler om kandidatturneringen:

• Kandidatturneringen 2018 – Sjakkfantomets vurderinger
• Hvem er den farligste utfordreren for Magnus Carlsen?
• Kandidatturneringen: Profil av Ding Liren
• Kandidatturneringen: Profil av Alexander Grischuk
• Kandidatturneringen: Profil av Sergey Karjakin
• Kandidatturneringen: Profil av Wesley So
• Kandidatturneringen: Profil av Shahkriyar Mamedyarov
• Kandidatturneringen: Profil av Vladimir Kramnik
• Kandidatturneringen: Profil av Fabiano Caruana
• Kandidatturneringen: Profil av Levon Aronian

 

Aktuelle lenker:

• Wikipedia sin flotte hjemmeside om kandidatturneringen
• De offisielle hjemmesidene til arrangøren i Berlin
• FIDEs trekning av alle rundene