Matchen mellom Magnus og Nakamura utvikler seg til å bli en kjempematch!
Foto: Lennart Ootes

Hvilken dramatisk dag, hvilken flott sending på TV og hvilken endeløs spenning før siste spilledag! Dramaturgien kunne ikke vært bedre på fjerde spilledag av VM i Fischerssjakk om så Alfred Hitchcock sto bak det hele! En skulle ellers tro at Magnus og Hikaru har gått i forbund – for de skaper riksdekkende spenning av en annen verden. Ja, for når pila pekte oppover – og tiden pekte nedover og pulsmåleren gikk både opp og ned – så ble det mer og mer spennende. Ville Magnus klare å sette Nakamura matt i sisteparti? Jeg sier ikke mer – vi går i stedet rett inn i de to dramatiske oppgjørene på mandag og ser hva som faktisk skjedde.

 

Det syvende matchparti

Her er utgangsstillingen for de to neste partiene:

Det var interessant å se hvordan Magnus vant på ren forståelse i det første oppgjøret – ikke på taktikk eller langvarig press slik han vanligvis gjør det i klassisk sjakk. I stedet skjønte han stillingen dypere, mye bedre og mer konkret enn det Nakamura gjorde – og alt etter 7-8 trekk hadde Magnus festet grepet. I trekk åtte gjorde Magnus en langsiktig og dyp beslutning i det han rokerte mot A-linja tidlig – egentlig var det den korteste rokaden han kunne gjøre, men siden den var mot dronningfløya ble det en slags langrokade.

Det er ofte litt farlig å rokere i svært dynamiske stillinger tidlig – fordi en da gir motstanderen et klart angrepsmål – nemlig kongen som ikke lenger er et bevegelig mål som kan overføres til den andre fløyen. Men Nakamura hadde problemer på tre plan i stillingen – og tilsammen utgjorde dette i sum så mye at hvits stilling var kliss tapt etter kun 11 trekk. Det ene var at Nakamura ikke hadde en god plan for å få kongen i spill – dermed hadde han for det andre heller ikke en god plan for å få begge tårnene i spill. Grunnen til disse problemene var i stor grad et stort svart overtak i sentrum av brettet som kom som en følge av at Nakamura selv lokket bøndene fremover.

Nakamura prøvde å løse problemet med kongen og tårnene – ved å ta en superlang rokade – som var en kort rokade per definisjon – altså til kongefløya. Men prisen var høy – meget høy. Allikevel fantes det ikke alternativer i stillingen, og Nakamura måtte dermed la Magnus få spille 19…e4! 20.0-0 e3! – dermed fikk Magnus en bonde som liktorn i hvits stilling – like ved kongen. I Bobby Fischers ånd byttet Magnus ut en type fordel – sin store sentrumsfordel og liktornen på e3 – mot en annen type fordel – et vinnende kongeangrep! Han trommet opp angrepet med 22…g5! og 23…g4! og dermed fikk Magnus ferten av kongeblod og sjakk matt! Planen gjennomførte han med glans. Et overbevisende, sterkt og kreativt parti fra Magnus sin hånd. Matchens beste Magnusparti. 9-5 til Magnus og det så lyst ut!

 

En betenksom Magnus . bildet er tatt under tredje matchdag på søndag
Foto: Lennart Ootes

Åttende matchparti

Vi fordyper oss i det spennende åttende matchpartiet! Magnus åpnet med dronningbonden og Nakamura svarte med f-bonden sin to felter frem. Et slags hollandsk forsvar – om vi bruker strukturen som målestokk. Magnus svarte 2.f4 og Nakamura gikk i boks. Hva skulle han gjøre nå, mon tro. Inspirasjon over brettet! Nakkis ser straks at kongene står på dronningfløya og at han derfor kan spille g5!? fulgt av h6! – ser interessant ut og som tenkt så gjort. Nakamura ofrer en bonde, og spiller en slags omvendt Benkø-gambit. Slik bruker disse store spillerne ideer fra klassisk sjakk – til å spille kreativ og original Fischersjakk. Kan det bli bedre?

Magnus smeller så til med 5.g4! – en motgambit som utnytter at hvit er ett trekk foran i form det å kunne trekke først. Denne motgambiten viser at det kan være farlig å spille gambitspill med svarte brikker. Ja, for en åpner opp brettet for den som har initiativet – hvit – som jo trekker først og derfor får momentum ved korrekt spill. Nakamura virket litt preget etter å ha fått to nuller i bagasjen i de to siste oppgjørene. Han ville oppnå ubalanse for en hver pris – gå all in – og i kampens hete høynet han innsatsen for høyt. Kampen om å få initiativet slo tilbake på han selv, og han må ha glemt at han faktisk spilte svart og var et tempo under. Med hvite brikker har du mer å gå på nemlig. Prisen ble altså for høy for amerikaneren som etter hvits 17.Dg3 var totalt utspilt etter åpninga. Det uten å ha fått rokert selv – tragisk. Magnus Carlsen, som hadde fått rokert og i tillegg hadde fått alle brikkene sine i spill unntatt tårnet på h1 – som bare ventet på å komme avgjørende med i spillet, koste seg! Et strålende parti av Magnus Carlsen så langt.

Her er partiet før Nakamura utfører en superlang rokade mot H-fløya!

Kg1 og Tf1 i ett og samme trekk er lov – det kalles rokade mot H-fløya.

Partiet var likevel ikke avgjort da Nakamura hadde rokaderetten ved like, og Magnus begynte å få lite tid igjen på klokka. Et omen viste seg også på skjermen – Nakamura sin puls falt til normal hvilepuls. Betød det at Nakkis hadde gitt opp partiet mentalt sett? Han spilte ubekymret videre uten å føle at han hadde noe å tape mer? Det er i så fall ofte befriende og i hvert fall fikk han rokert mot A-linja, og vi hadde rokadestillinger på samme fløy. Magnus smelte så til med et fantastisk løperoffer på a6! Boom – Nakamura kan ikke uten videre ta løperen, han går i tenkeboksen. Rolig nå. Heldigvis har han mye tid igjen på klokka. Han tenker, tenker og tenker. Så avbøyer han offeret! Trolig det smarteste trekket Nakamura har gjort i hele matchen. I stedet truer han en springer – og to hvite brikker står i slag. Hva bør Magnus gjøre?

Ja, for Magnus søkte å konsolidere ved å spille seg over i et sluttspill med materiell over – men der det var ulikfargede løpere. Trolig burde Magnus ofret materiell og latt de to brikkene stå i slag fortsatt – mens han gikk etter kongen! Magnus kunne ikke vente – han måtte ta en avgjørelse før klokka tikket for langt av sted og som alltid gikk Magnus for det sikre – fremfor det usikre. Det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket. Er det et ordtak som er Magnus sitt favorittordtak – må det være dette. Sluttspillet lokker – og Magnus slår seg hele veien inn til b7 og får opp et sluttspill med to bønder over – gjennom en rekke avbytter. Men slipper hvits løper virkelig helskinnet ut fra b7 igjen? Tiden vil vise.

 

Her er den spennende stillingen der Magnus starter et offerspill:

Her spilte Magnus altså:

21. Lxa6!! c6 22. Sb6+!? Kc7 23. Sxd7?! Txd7 24. Txd7+ Dxd7 25.
Dxd7+ Kxd7 26. Lxb7 Ta5! og Nakamura fikk sjanser til å slippe unna med remis!?

Men slipper løperen ut? Nakamura truer med å lage et mattnett med Lc3 i visse varianter senere – og det må hvit forholde seg til. Dermed klarer svart å likvidere h-bonden til hvit. Da er Nakamura kun en bonde under og med ulikfargede løpere på brettet – er det remis teoretisk sett remis. Nakamura prøver så å bytte tårn, men det går ikke. Amerikaneren velger litt overraskende å spille 46…c4!? – som normalt sett er et praktisk dårlig valg mot Magnus. Trolig vil Nakamura aldri tape partiet teoretisk sett etter dette – fordi Magnus kun har to bønder igjen på brettet – og fordi en kan ofre løperen på de to bøndene. Men – i praktisk spill – vil Magnus ha gode sjanser i K+T mot K+T+L fordi klokka til Nakamura tikker ned – og det ikke er noen tilleggs tid igjen, mens det er mange triks å forholde seg til for svart. I stillingen tidligere hadde altså Nakamura bedre sjanser til et blokadespill der han ikke måtte ofre løperen tenkte jeg. Men så oppdager jeg Magnus sin klokke som har under 5 minutter igjen – på hele partiet. Hva skjer?

Nakamura hadde fått et klart overtak på tid etter Magnus sitt sterke åpningsspill, og selv om Magnus klarte å avansere bøndene sine på A-fløya/dronningfløya slik at Nakamura måtte ofre løperen på dem, hadde Nakamura ca. 10 minutter mer enn Magnus da de kom inn i det kjente sluttspillet K+T+L mot K+T. Men viktigst: Magnus hadde da kun et par minutter igjen på hele partiet uten tilleggstid. Magnus hadde bestemt seg mentalt for å vinne dette partiet – og mentalt hadde han et veldig dårlig fokus på time management. Hvilken av Magnus sine indre drivkrefter ville vinne den mentale kampen i han nå? Seiersdemonen som bare ville vinne – og som kunne tenke seg å tape på tid i sin higen etter en seier? Eller det rasjonelle selvet som burde søke remis om som alltid har tatt gode beslutninger for Magnus?

De spilte på, brikkene fløy, Hikaru forsvarte seg som en helt. Magnus måtte avslutte vinstspillet sitt, han kunne byttet tårn minst 5 ganger med automatisk remis – men gjorde det ikke. Selv ikke når han hadde under ett minutt igjen på klokka – på hele partiet. Hovmod sto for fall – og klaffen til Magnus falt. I kampens hete hadde Magnus helt glemt at han måtte kreve remis for å få den. Han spilte bare på – uten at hjernen fungerte slik den skal gjøre. At alarmen begynner å ringe og en søker remis. Et smertefullt tap for Magnus!

 

Nakamura har vært i godt humør under dette Oslo-oppholdet
Foto: Lennart Ootes

 

Det matchen trengte nå!

Men dette var akkurat det matchen trengte! Stillingen gikk fra å være 9-5 til å bli 9-7 – og det er dermed fortsatt spenning i den når 8 partier med redusert tenketid gjenstår! Det spilles 10-minutterspartier tirsdags ettermiddag kl. 17 – og det er bare å glede seg. Kan det bli mer spennende, og mer artig, enn lynsjakk med Fischersjakk på programmet? Det gjenstår å se! Klarer Nakamura å vinne første parti tirsdag er han i gang og han fikk en voldsom boost i kveld – ingenting er så vidunderlig som å vinne et tapt sjakkparti. Så her er det bare å benke seg foran TV-apparatet igjen og å glede seg til fortsettelsen.

Til slutt her vil jeg ære NRK for å lage en fantastisk produksjon. Ingen over – ingen ved siden av. Med jordnære og folkelige Line Andersen, den kunnskapsrike kommentatorstemmen Torstein Bae og alltid blide og humoristiske Heidi Røneid som får folket med klarer denne gjengen å fengsle et helt folk og lage sjakk-TV slik ingen andre har laget det før dem. Det hjelper selvsagt på at språkmannen, kunnskapsbanken og historiefortelleren Atle Grønn tar de gode sjakksamtalene ti etasjer opp i høyden – og snakker et språk som Line nesten forstår når hun legger go’viljen til. Og god vilje skorter det ikke på der i gården – en strålende programleder og noen strålende programmer har det blitt.

Så er Fischersjakk fremtiden for sjakken?

Jeg håper det! Kortere tenketid, to partier per dag – et med hver farge. Fischersjakk – gjerne helt uten forberedelser og gjerne med Fischertid også. Genialt! Men tror jeg virkelig på det? Nei, egentlig ikke. Vi lever i en boble i Norge som resten av verden ikke er med på. Vi har verdensmester Magnus Carlsen, vi har NRK og kommersielle krefter som lager fantastiske sendinger med sjakk for hele folket. Vi har rett og slett alt som ingen andre land i verden har. Det tar kanskje 5 dager med show å overbevise det norske folk om at dette er kult – og Magnus er også med på reisen videre. Men verden?

Nei. I denne sammenhengen er NRK mer enn en superduper dings. Det er Alpha Zero – et superprogram som kringkaster med en effekt som gjør selv TV på Chess.com blir til en pygme. Så avansert og så enkel samtidig – men i en størrelse som er enorm. Det rekker virkelig ut til massene. Men ikke ut i verden! Jeg tror derfor det vil ta svært mange år før Fischersjakk blir fremtiden. Men denne matchen har vist oss minst to ting. At Fischer var et virkelig geni som kunne forutse at dette en gang kunne bli fremtiden i sjakk. For både Capablanca sine 10 brikkers sjakk, og Kasparov sitt forsøk på en ny sjakktype der menneske + maskin spilte sammen – er for vitser å regne sammenlignet med Fischersjakk. Begge er prøvd ut uten suksess. Fischersjakken kommer derimot til å leve.

VM på Høvikodden er nemlig en stor suksess og før eller siden – helst siden – tror jeg Fischersjakk slår an i stor målestokk. Mange mennesker har forsøkt å lage nye sjakkvarianter – få av dem har vunnet frem. Fischers variant har virkelig vist seg å være en variant som innfrir alt det Fischer håpet på – det er alle eksperter enige om. Trolig mer også – det er egnet til å kunne ta over en gang i fremtiden. Så vil lakmus-testen da være om teorien utvikler seg slik at en må ha en enorm hukommelsesbank for å henge med – eller om kreativiteten i spillet vil vare lenge. Det får en da se.

Nakamura og Magnus gir oss mye – er dette fremtidens sjakk? Hva tenker du?
Grafikk av arrangøren

Hva har pulsklokkene lært oss?

Det er meget interessant at Magnus sin puls stort sett ligger konstant på 70-80, mens Nakamura har en puls som svinger voldsomt. Fra 80-140. Vi har lenge visst at det er en sammenheng mellom god fysisk form og god sjakk – og at en i lange mesterskap spiller bedre i starten av et mesterskapet enn i slutten av mesterskapet. Sammenhengen her er at en blir sliten dess lenger et mesterskap varer. Magnus sin lave puls viser at han bruker vesentlig mindre energi enn Nakamura og hans lave hvilepuls indikerer at han er i vesentlig bedre form en Nakamura generelt sett. I tillegg ser vi at Magnus er mye mer samlet og stabil – på godt og vondt. Nakamura girer seg opp før store avgjørelser og han spiller oftere overraskende og lett impulsive trekk. Han har også ofte en puls over 140 på steder der Magnus sin puls i lignende tilfeller bare ligger på noe over 80. Dette er energisparende for Magnus – noe en visste fra før. Men kanskje er det også slik at Magnus sin jevne puls gir jevnt sterke beslutninger over tid – at det er dette som er bobla hans? Jeg tror det. At han spiller seg inn i en konsentrasjonstilstand der ratio tar avgjørelsene sammen med intuisjonen – men der impulser er utestengt slik at mer emosjonelle avgjørelser ikke finner sted. Dette er min høyst subjektive teori – som jeg lanserer i dag basert på kunnskap om Magnus og Nakamura og det jeg har sett. At Nakamura i større grad enn Magnus tar beslutninger basert på emosjonelle faktorer – og at den høye pulsen er en indikator på dette – er vel åpenbart?

Det at Magnus klarer å samle seg slik – er kanskje en av hans store styrker som sjakkspiller! Var det lurt å avsløre dette vitenskapelig? I fremtiden vet motstanderen minst en ting de ikke kunne vite sikkert. Nemlig at det er svært fordelaktig å spille mindgames mot Magnus – noe Anish Giri alt har forstått. Vi så Magnus tilte i dag for første gang på lenge når han var under press – også Magnus er sårbar. I tillegg kan en tenke seg at flere sjakkspillere vil bruke legemidler – som holder pulsen mer konstant – i fremtiden. Det har vært forsket en del på dette – og resultatene jeg har sett har vært entydig. Det er prestasjonsfremmende. Mange sjakkspillere har likevel tvilt på relevansen, noe som er menneskelig, da er liker å gå høy puls og kjenne stresset på kroppen i f.eks. tidsnød. Men tar man gode beslutninger på tross, eller på grunn av, stresset. Det var det da. Et sted leste jeg at det måtte være fordelaktig etter 4 timers spill å få høyere puls i tidsnøden for å yte maks der, men dette høres tvilsomt ut i mine ører etter å ha sett Magnus i aksjon på Høvikodden.

Magnus virker veldig konsentrert ved normal puls – noe som i hans tilfelle er en puls under 80. Hvilepulsen ser ut til og gavne ham på mange måter – selv i tidsnød – men dette er kanskje fysiologisk ulikt fra person til person? Ikke vet jeg. Uansett ser Magnus ut til å få det beste ut av to verdener. Det ene er høyere stamina over tid – det andre er jevnere, og dermed sterkere, spill siden bukker og bunnivå faller bort. Han har da jevnt høyt nivå på alle sine beslutninger. Nakamura sine mer emosjonelle valg minner meg mer om det å trekke på impuls – og det vet vi alle ikke alltid er smart.

Hva er konklusjonen om Fischersjakk etter at hurtigsjakken er over?

Fischersjakk har kommet for å bli! Jeg tror det kom som en bombe på alle oss inngrodde sjakkspillere at dette både var artig, nyskapende og veldig spennende. Den største overraskelsen er at det er så likt vanlig sjakk. At de beste i verden er så gode at de ser kjente mønstre i kaoset som en helt ny utgangsstilling representerer. At de utnytter all kunnskapen de har fra vanlig sjakk og mye, mye mer slik at den beste sjakkspilleren forsatt vinner.

Fischersjakk skaper også nye muligheter. Sjakken blir rikere og mer underholdene for publikum – det er rett og slett bedre fjernsyn å se på Fischersjakk, enn å se på vanlig sjakk, fordi spenningen er høyere og svingene i partiet er mye større. Jeg tror likevel denne formen for sjakk vil passe svært konkrete spillere som Vachier-Lagrave og Aronian bedre enn Magnus. Mye bedre faktisk. Det faktum at Magnus har 12-1 på Nakamura i vanlig klassisk sjakk viser dette tydelig – i Fischersjakk har Magnus ikke vært like overlegen.

Grunnen til dette er at Fischersjakk i mindre grad har de samme kjente strukturene i parti etter parti, og en kan derfor ikke stole på de samme måtene å oppnå et trykkspill på. Metodene som en bruker i Fischersjakk er både rikere og mer kompliserte og en kjenner dem ikke på forhånd. Magnus sin største forse blir altså litt borte i Fischersjakk. Intuisjonen hans kommer ikke riktig til sin rett! Men Magnus vet råd, han omstiller seg og tar opp kunnskap utrolig raskt og skulle Fischersjakk virkelig ta av – noe jeg ikke tror den vil – så vil Magnus raskt hevde seg mot en Aronian og en Vachier-Lagrave også – om jeg har rett i at de trolig er kvassere i utgangspunktet.

Magnus har imponert en hel verden og skapt en ny interesse om for Fischersjakk

Uansett har Magnus imponert meg enormt på Høvikodden. Hans storslåtte spill er ikke bare overbevisende, det er tidvis av en annen divisjon enn Nakamuras spill og det så vi tydelig i syvende matchparti. Nakamuras toppnivå er muligens like høyt som Magnus sitt toppnivå – men bunn-nivået til Nakamura synes å være svært mye lavere. Det mest imponerende med Magnus sine partier er harmonien i dem, evnen han har til å få offiserene til å samarbeide og til å skape bonde-strukturer som er meningsfulle og som gjør en jobb både fremover og bakover på brettet. En må bare bøye seg i støvet for Magnus sin Fischersjakk og jeg tror han ikke bare imponerte en hel verden med sitt spill. Han inspirerer også en hel verden til å spille et mer avansert spill enn det klassisk sjakk egentlig er.

 

Aktuelle lenker:

De offisielle hjemmesidene

TWIC der du kan laste ned partiene og lese mer

På ChessBomb finner dere alle partiene

Hos Wikipedia finner dere mer om Fischersjakk