Bobby Fischer under Leipzig-OL 1960 – hans storhetstid var begynt for alvor!
Foto: Wikipedia Commons
Når slo Bobby Fischer virkelig ut i full blomst? Dette spørsmålet opptok plutselig tankene mine under et studie av Fischers beste partier – for jeg vet jo godt når Kasparov og Magnus slo ut i full blomst! Men Fischer? Det er kanskje flere svar på det spørsmålet, men etter litt detektivarbeid har jeg kommet frem til at det beste svaret er våren 1960. Fischer blomstret virkelig som sjakkspiller denne våren – og han slo dermed seg selv inn i den ypperste verdenseliten – blant topp-10 per mai 1960 – kun 17 år gammel! Det er vel kun tre andre spillere som har noe lignende å vise til? Kasparov, Kramnik og vår egen Magnus Carlsen.
Våren 1960 spilte nemlig Bobby Fischer i Mar del Plata i Argentina der han delte førsteplassen med Sovjetunionens nye håp på knallsterke 13.5 av 15! Hvem delte han så seieren med? Boris Spassky selvsagt – sin rival og venn gjennom et langt liv. De skulle begge bli verdensmestre i sjakk og de skulle begge sette preg på profesjonaliseringen av sjakksporten og det vi kaller sjakkhistorien. Etter Mar del Plata i 1960 hadde Fischer altså slått seg inn i den ypperste verdenseliten i sjakk og senere på året ledet han USA i sjakk-OL i Leipzig til sine sølvmedaljer ved å ta over 72% score på førstebord. For en spiller!
Men Mar del Plata var for lett å spille for Bobby – det var for få kanoner der – og selv om han fikk vist at han kunne oppnå en nifs score med en ursterk prestasjon – så ønsket verden og USA å se Bobby slå de virkelig store kanonene fra Sovjetunionen. I årene som kom skulle de få oppleve nettopp det og reisen vår går videre til september 1961. Der skulle verden i følge Chess Life sitt novembernummer få et omen om hva som ville komme – og et fikk hele verden! Ja, for Bobby Fischer storspilte i Bled 61 og knuste sovjeterne en etter en. Han ga seg ikke før Tal, Petrosian og Geller var ubønnhørlig slått, og med remis mot Keres, så scoret Bobby sterke 3.5 av 4 mot disse storspillerne som jo har satt sitt preg på sjakkhistorien. Riktignok ble Fischer nr. 2 med 13.5 av 19 etter Tal som tok 14.5 – men Chess Life kåret likevel Fischer som moralsk vinner fordi han var klart best mot de beste og fordi han slo Tal i innbyrdes oppgjør.
Moralske vinnere kårer vi ikke her hos Sjakkfantomet, så æres de som æres bør. Men dette resultatet viste Fischer på sitt beste, og 18 år gammel viste han at han tilhørte den ypperste verdenseliten i sjakk – han var allerede topp-10 format. Fischer ble på Jeff Sonas sin historiske rating estimert til å være verdens beste sjakkspiller alt i februar 1964 for første gang. Som de fleste av oss husker hadde Fischer da vunnet det amerikanske mesterskapet i 1963/64 med en uforskammet stor poengsum – han scoret 11/11 mulige! I dagens nøtt skal vi som seg hør og bør stifte bekjentskap med hvordan Fischer lar ånden gå foran materien i partiet mot Tal i Bled 1961- der Fischer vant i den helt store stilen mot eks-verdensmester Tal. Et parti for sjakkens Feinschmeckere!
Her er et utdrag fra Bobby Fischer sin storslåtte seier mot Tal i Bled 1960:
Du finner hele partiet hos Chessgames.com
Det hadde vært moro å være flue på veggen da Fischer oppsøkte Tal i hotellbaren kvelden før siste runde (Bled `61) og forklarte ham at han kom til tape mot Najdorf i siste runde, men at han selv ikke skulle slå Ivkov slik at de skulle dele turneringsseieren. Men Tal «jukset» som kjent; han spilte en annen siciliansk variant enn den Fischer/Najdorf hadde forberedt og vant – for noen typer! 🙂
Takk for den historien – Fischerhistorier får vi aldri nok av 🙂
Flott å få lese om gamle kanoner! De kunne jommen meg spille sjakk i gamle dager også.
Han og Magnus har jo et artig likhet ved at de begge hoppet av VM-syklusen på et gitt tidspunkt. Dog med veldig ulik begrunnelse, men kanskje begge følte innerst inne at tiden ikke var moden for en VM-tittel enda – en tittel som begge følte at rettmessig tilhørte dem og som de med tid og stunder skulle ha!
Ja, Magnus og Fischer har faktisk mange likhetspunkter selv om de også var veldig forskjellig. To spennende sjakkspillere med to av sjakkhistoriens beste fortellinger knyttet til sin person.