Magnus Carlsen var forkjølet – men klagde ikke da han spilte supersterkt i forsvar
Foto: Arrangøren i London  |  Lennart Ootes

Jeg har bare gått og ventet på at London Chess Classic ville eksplodere og i den 6. runden så det virkelig ut til å skje! For en runde, for en sjakk og for noen flotte partier vi fikk! Allikevel ble det ikke noen resultatmessig eksplosjon av det hele da fire av fem partier endte med poengdeling likevel. Det skal godt forsvarsspill fra Magnus Carlsen, slett teknikk fra Nakamura og et usannsynlig resultat i det høydramatiske oppgjøret mellom Wesley So og Levon Aronian ha hovedskylden for. Men kjempet ble det så til de grader og spillerne skal ikke klandres for at Caissa er i dårlig humør om dagen. For kjempes skal det sies at det gjøres og vi gleder oss til fortsettelsen i London.

Nakamura spiller en sjakk som ligger mitt hjerte nær i London, og intet i sjakkens verden ville vært mer fortjent enn at Namakura – etter strålende spill – hadde slått Magnus i London Chess Classic, og dermed tatt opp jakten på Caruana i tet. Men Magnus trekker vinnerloddet oftere enn fortjent akkurat mot Nakkis, og også i forsvar er han nå så sterk at han klarte å sette opp litt av en forestilling mot amerikaneren fra å være nede i benk med begge hender i gulvet og bare vente på to ruller og vekk me’n – så holdt altså Magnus uavgjort. Magnus nektet nemlig å gi etter uten å se at Nakamura klarte å spille pinlig nøyaktig og pinlig nøyaktig ble det aldri fra Nakamura sin side. I stedet ble det bare litt pinlig da amerikaneren spilte bort en komplett vunnet stilling til remis i et sluttspill som en bør vinne på dette nivået.

Lett pinlig fordi han manøvrerte gjennom Niagaras fall i åpningsspillet med dødelig presisjon og nbånn gass – gjennom Amazonas jungel i midtspillet med en lekende letthet, for så å gå seg vill i et sluttspill jeg tror selv en sterk mesterspiller ville vunnet her hjemme. Teknikk er ikke Nakamura sin sterkeste side – trangen til å lete etter triks blir nemlig enkelte ganger for stor.

Du verden for et parti det var – misforstå meg rett! Sjakkfantomet anbefalte jo å bruke skotsk mot Magnus i kommentarene til Vachier-Lagrave for bare noen dager siden – og nå kom det! Nakkis tenkte altså de samme tankene selv – intet er bedre enn det. At skarpt spill mot posisjonssterke Magnus er tingen er jo heller ikke Science Fiction. Dermed fikk vi kjempegod sjakk fra start av med spennende spill, originale vendinger og mye god taktikk. Naka trakk det lengste strået i åpningsspillet med trekk som 8.h4!? 13.a5! og ikke minst 18.Lxa5 festet han grepet om begivenhetene med kreativitet, dynamisk spill og stor vinnervilje. Egenskaper ved Nakamura som vi har sett han har hatt i alle partiene sine i London! Kommer ikke Caissa ned fra sin høye hest og premierer Naka med et helpoeng snart – settes hun øyeblikkelig ut på sidelinjen av overdommer Sjakkfantomet for all framtid! Spøk til side – Naka har spilt mye god sjakk og han fortjente virkelig en bedre skjebne mot Magnus ut fra spill og sjanser.

Da Nakamura spilte 27.Ld3, med dobbelttrusselen Lf5! og kvalitetsgevinst samt Lxh7, sto stillingen til Magnus i Dire Straits – en situasjon som nærmest var umulig å håndtere oppsto! Magnus kjempet som en løve i fortsettelsen, men da han feilaktig spilte 33…c4? begynte bøndene hans å falle og supermaskinen Sesse, med Stockfish på steroider, signaliserte raskt at det var matt i rundt 22 trekk i en lang rekke trekk på rad – rundt trekk 50 – uten at Nakkis fant den avgjørende lille tvisten. Sesse var sågar nede på maks 20 trekk til matt – eller en vunnet tablebase-stilling – uten at noen av spillerne fanget opp en forsert vinst noe sted i partiet jamføres intervjuene de ga til Maurice Ashley på YouTube-sendingene.

Allikevel kan vi altså være sikre på at dette var vunnet for Nakamura og i Sjakkfantomets analyser i dag ser du hvordan Nakamura med letthet kunne funnet en enkel trinnvis plan som var totalt vinnende. Første del av planen var å spille Ta2, flytte hesten på c2 mot feltet e2 og deretter blokkere c2 med tårnet i rette øyeblikk og så faller c3-bonden og både slaget og krigen er vunnet. Nakkis spilte i stedet en taktisk sjakk – og ikke en teknisk der han tok bonden på c3 først – og dermed fikk Magnus motsjanser som skulle vise seg å holde helt til remis. Synd ut fra et sjakklig perspektiv – men bra for Magnus’fansen selvsagt. Vi liker når Nakkis holdes på to armlengders avstand!

Det eneste partiet det virkelig ikke svingte av i denne runden av oppgjøret mellom Anand og Karjakin. Karjakin hadde der muligheten til å spille det særdeles spennende bondeofferet 4… Ne4 5. Nxe4 (5. Nf3 c5!) 5…dxe4 6. Qg4 c5! 7. Qxe4 Nc6 8. Nf3 Qd7 9. Be2 b6 osv., men i stedet spilte han det kjedelige 4…d4 og partene havnet i en lang teorivariant der Karjakin hadde funnet nyheten 15…Da6!? som ledet til remis i partiet etter 20 trekk. Gjesp for et kjedelig oppgjør – kun de svorne teoretikerne blant oss kunne glede seg over den lille nyheten som egentlig er av liten interesse spør du meg – all den tid svart har mer spennende muligheter i trekk 4 allerede.

Rundens oppgjør var utvilsomt Nakamura mot Magnus der verdensmesteren var innblandet i en rysare med full nerve hele veien som kun ett annet parti kunne måle seg mot. Oppgjøret mellom Wesley So og Levon Aronian var nemlig i samme divisjon – et virkelig publikumsparti der det ble spilt kampsjakk fra første stund. Aronian fant ut at han skulle ofre to lette offiserer på f2, for kun en bonde og et tårn, og dermed satte han fart på partiet og jazzet opp innsatsen. Etter dette gikk det slag i slag som i et bukkeritt som var Peer Gynt verdig med forspilte sjanser til begge parter før Wesley måtte gi dronningen i det som var partiets klimaks. Etter det hadde han riktignok mer enn nok materiell igjen – to lett og tårn for dronningen og en bondeslamp – men noe måtte gå tapt i hvits leir og det ble viktig bønder. ..So kunne utvilsomt fått fordel ved korrekt spill, men Aronian grep sjansen når han fikk den og spiste en viktig bonde på dronningfløyen, men når han bare skulle ut og ta en til – så sviktet det. Stockfish sin automatiske analyse sier i hvert fall at 30…Dc2! 31.Lg3 c4 er fullstendig vinnende for svart – og det virker å være helt riktig. Synd for Aronian som trengte en seier nå, og nok en heldig remis for Wesley So som slapp med skrekken igjen etter å ha berget remisen med et nødskrik i kampen mot Magnus også i forrige runde.

Nepomniachtchi sto dermed for runden eneste seier da noen endelig fikk has på kneskålene til Adams. Ja, det er skuddpremie i London på Adams da han kun har spilt for remiser og ikke forsøker å vinne selv med hvit. Slikt liker ikke sjakkfansen selv om det er en meget rasjonell holdning fra feltets svakeste spiller. Adams er ikke svak – misforstå meg rett – og mot Nepo fikk han etter hvert sågar en liten fordel og da han rundt tidskontrollen ble provosert av russerens spill – slo frustrasjonen tilbake på han selv. Partene spilte en hybrid mellom Najdorf og dragen som gjerne kalles en Dragdorf. Den oppstår f.eks. via 6…a6 7.a4 g6!? slik som i vårt parti og dermed fikk Nepo raskt helt akseptabelt spill selv om Adams som vanlig med hvit klarte å tilrive seg en litt bedre stilling.

Adams ble provosert av Nepo sitt 27…Sa8?! og da han spilte på vinst med 34.b5?! og 36.c4? var det vel for første gang i denne turneringa at han tenkte ordentlig offensivt? Ironisk nok slo det tilbake på han selv og han havnet i et vanskelig sluttspill som teknisk sett er remis – men som i praksis er vanskelig å holde med lite tid på klokka i følge Adams selv. Han sa han hadde hatt sluttspillet med e- og f-bønder mot g-bonde en gang tidligere i karrieren og at han visste det var vanskelig med såpass lite tid han hadde igjen til sluttspillet. Det spilles nemlig uten tilleggstid, men med 30 sekunders delay, i London. Adams gjorde den avgjørende feilen rundt trekk 70 og tapte et meget instruktivt sluttspill som mange har mye å lære av. Dette var det tredje avgjorte partiet i London på totalt 30 partier. Trist!

Da gleder vi oss til fortsettelsen der Magnus nå har to strake hvitpartier og mye kan skje. Vi gleder oss!

Runde 6: Fredag 6. desember

• Mickey Adams – Ian Nepomniachtchi
• Hikaru Nakamura – Magnus Carlsen
• Wesley So – Levon Aronian
• Maxime Vachier -Lagrave – Fabiano Caruana
• Vishy Anand – Sergey Karjakin

Runde 7: Lørdag 7. desember kl. 15-22

• Ian Nepomniachtchi – Vishy Anand
• Sergey Karjakin – Maxime Vachier-Lagrave
• Fabiano Caruana – Wesley So
• Levon Aronian – Hikaru Nakamura
• Magnus Carlsen – Mickey Adams

Turneringens offisielle hjemmeside

Partiene hos Chessgames.com og en tabell

Video av 6. runde med Yassir Seirawan, Maurice Ashley & Co på Youtube

Her er kamppartiet mellom Nakamura og Magnus: